Balansert målstyring Et styringsverktøy i Søgne kommune

Abstract

I offentlig sektor har det de siste par tiårene skjedd store endringer. Endringene har vært preget av flatere organisasjonsstrukturer, økende grad av delegasjon av budsjettansvar og myndighet, og økt fokus på målinger av kvalitet og effektivitet i hele organisasjonen. Dette har også satt sitt preg på norske kommuner. Balansert målstyring (BMS) er et styringsverktøy mange kommuner bruker for å følge denne utviklingen. BMS ble introdusert av professorene Robert Kaplan og David Norton i 1992, og styres ut fra et flerdimensjonalt og helhetlig perspektiv. Målet er å sikre grunnlag for styring som kobler kortsiktig drift med langsiktige visjoner, mål og strategier. Søgne kommune implementerte dette styringsverktøyet i sin organisasjon i 2011. Siden oppstart har kommunen foretatt jevnlige undersøkelser, og systematisert dataene for å måle kvalitet og utvikling i organisasjonen. I denne oppgaven tar jeg utgangspunkt i de ansattes opplevelse av BMS for å undersøke i hvilken grad de er kjent med styringssystemet, og hvilke nytteverdi de opplever å ha av det. Deretter kobler jeg resultatene opp mot lederperspektivet. Oppgavens «hovedpulsåre» er en web-basert undersøkelse bestående av 18 spørsmål, rettet mot alle ansatte som jobber ute i tjenesteytende enheter. Undersøkelsen ble sendt ut til ansatte i kommunens tre store sektorene, som er helse- og omsorg, oppvekst og teknisk. Datafangsten fra spørreundersøkelsen ble implementert i dataprogrammet SPSS. Formålet var å sortere spørsmålene i grupper etter hvor stor reliabilitet spørsmålene hadde i forhold til hverandre. Deretter brukte jeg samme dataprogram til å lage tabeller for deskriptiv analyse og korrelasjonstall til bruk i den videre analysen av resultatene. Resultatene ga indikasjoner på at ansatte ser BMS som nyttig med hensyn til kvalitetssikring. De har god kunnskap om resultater i egen avdeling/enhet, men mindre kunnskap om kommunen ellers. På spørsmål om kommunens utvikling og endringer var svarene i stor grad preget av for lite kunnskap eller generell usikkerhet. Dette er et særlig interessant funn. Lederen har en særlig viktig rolle som aktør i implementering, gjennomføring og evaluering av styringsverktøyet. Dette vies størst oppmerksomhet i oppgavens diskusjonskapittel.