| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn
Det er stadig flere eldre personer i befolkningen og deriblant flere med demens. Antall eldre
hjemmeboende med demensdiagnose vil fortsette å øke, og det er behov for kunnskap om
demensoppfølging i hjemmet. Det er mangel på forskning rundt Tiltakspakke demens: en
modell for systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens, som brukes av
flere norske kommuner.
Hensikt
Hensikten med studien er å få innsikt i primærkontakters og lederes erfaringer med
oppfølging av Tiltakspakke demens i en mellomstor kommune. Slik kunnskap kan bidra til
videreutvikling og forbedring av Tiltakspakke demens og andre modeller for
demensoppfølging i hjemmebaserte tjenester.
Metode
Studien har et kvalitativt design, med datainnsamling fra individuelle semistrukturerte
intervjuer av 12 informanter: åtte primærkontakter og fire ledere. Datamaterialet ble analysert
tematisk med utgangspunkt i den refleksive tilnærmingen til Braun & Clarke. Det ble
konstruert fem hovedtemaer, hvert med to subtemaer.
Resultater
Informantene erfarte at Tiltakspakke demens bidro til kvalitetssikring av tjenestene og styrket
pårørendesamarbeid. Samtidig opplevde de det ressurskrevende og hadde behov for
opplæring, kollegastøtte og lederinvolvering.
Konklusjon
Erfaringene fra studien indikerer at Tiltakspakke demens kan imøtekomme flere områder i
nasjonale føringer. Det må derimot jobbes med organisatoriske utfordringer som er med å
hemme månedlig pasientoppfølging og derigjennom påvirke kvaliteten på tjenestene.
Resultatene understøttes av tidligere forskning og evalueringsrapporter fra personsentrerte
modeller for demensomsorg. Det trenges imidlertid mer forskning på Tiltakspakke demens,
blant annet for å få lederstemmen tydelig frem og få erfaringer fra flere kommuner.
Nøkkelord: Tiltakspakke demens, demens, personsentrert omsorg, hjemmebaserte tjenester,
kvalitativ metode | |