"Vi ønsker å bli sett, men ønsker ikke å bli sett rart på" Om materialitet og mennesker i bofellesskap og dagsentra innen psykisk helsetjeneste i kommunene

Abstract

Studien retter søkelyset mot bofellesskap og dagsentra beregnet for mennesker med psykiske lidelser. Bakgrunnen for bygging av bofellesskap og dagsentra var den omfattende deinstitusjonaliseringen som fant sted i hele den vestlige verden etter andre verdenskrig. Hensikten med denne studien er å undersøke hvorvidt de materielle stedene støtter opp om intensjonene bak oppførelsen av bofellesskap og dagsentra; om stedene bidrar til gode levekår og et bedre liv for brukerne. Fokus er på materialitet, regler og rutiner med utgangspunkt i forholdet mellom menneskene og det bygde sted. Problemstillingen er følgende: Hvilken betydning kan bofellesskap og dagsentra innen psykisk helsetjeneste i kommunene ha for sosial integrering, normalisering og levekår? Dette er et kvalitativt studie med etnografisk tilnærming der vi har brukt deltakende observasjon som hovedmetode. Vi har utført feltarbeid i et bofellesskap og et dagsenter. Analyseprosessen er inspirert av Malteruds systematiske tekstkondensering. Funnene viser at a) stedene bærer preg av en videreføring av de tidligere institusjoners tilbud; hjem og fritid blir institusjonalisert, og dette kommer tydelig frem i bofellesskapets rammer, b) stedene bidrar til mindre ensomhet og c) beboere og brukere trives; de setter sitt personlige preg på stedene og gjør det til sitt eget. En del har fått bedre levekår sammenlignet med hvordan de har hatt det før. Studien peker mot at stedene er med på å gi mennesker som trenger hjelp en bedre hverdag, men at det fortsatt er en vei å gå med tanke på sosial integrering, normalisering og bedring av levekår.