| dc.description.abstract | Bærekraft er et begrep vi stadig hører om, enten i forbindelse med ansvarlig forretningsdrift,
grønne bedrifter eller nyhetsartikler som påpeker alvorlige klimaendringer. Viktigheten av
bærekraftig utvikling er i konstant økning, da påvirkningene av klimaendringene er større enn noen
gang før (FN-sambandet, 2021). Li, Lu & Nassar (2021, s. 2) påpeker at i samsvar med den økende
interessen for samfunnsansvar og bærekraftige investeringer, er det også et økende behov for å
måle selskapenes ytelse på bærekraftige forhold og aktivitetsområder. Dette legger grunnlaget for
vår studie. Investorer og andre interessenter setter krav til selskapenes bærekraftige prestasjoner
og ønsker at de skal være sterke bidragsytere til en bærekraftig fremtid. Av den grunn er
selskapenes rapportering av bærekraftsinformasjon viktig, slik at de selv kan måle fremgang på
viktige punkter, sette inn tiltak for å redusere selskapets miljøpåvirkninger og samtidig gi
investorer og andre interessenter innsyn i selskapets aktiviteter.
Målet med rapportering av bærekraftsinformasjon er klart, likevel møter selskapene og investorene
flere utfordringer. Hovedutfordringen innebærer mangel på et standardisert rammeverk for
hvordan bærekraftsrapportering skal gjennomføres. Konsekvensene dette medfører inkluderer
manglende overførbarhet av ikke-finansiell informasjon, at investorer risikerer å ta valg på
unøyaktig grunnlag, og vanskeligheter for selskap å vite hvilke hjelpemidler de skal bruke for
rapportering av bærekraftsinformasjon.
Formålet med denne studien er å kartlegge hvilken ikke-finansiell informasjon 25 norske
børsnoterte selskaper oppgir ved rapportering av bærekraftsinformasjon, sett i lys av tidligere
forskning og innhentet empiri. Per dags dato er det ingen lovpålagt standard for hvordan selskaper
skal rapportere ikke-finansiell informasjon, men grunnet viktigheten rundt ansvarlig
forretningsdrift og reduksjon av klimapåvirkninger, er det interessant å se hvordan
bærekraftsrapporteringen er i dag, før det eventuelt blir laget en felles lovpålagt standard.
Studiens funn viser tydelig at selskapene har ulike måter å presentere sin bærekraftsinformasjon
på, da de bruker forskjellige definisjoner og måleenheter, noe som resulterer i stor variasjon blant
måleindikatorene som er rapportert. Totalt har vi endt opp med 936 måleindikatorer blant de 25
selskapene i utvalget vårt. 675 av indikatorene er unike, som vil si at bare ett selskap har oppgitt
akkurat denne måleindikatoren. Dette betyr at vi får 261 måleindikatorer hvor eller flere selskap
har rapporter på samme indikator. Videre har vi undersøkt hvilket beregningsgrunnlag, 7 av
selskapene, oppgir for måleindikatorene «klimagassutslipp» og «sykefravær». | |
