Folkehelsekoordinatorens opplevelse av muligheter, hindringer og gjennomslagskraft i små kommuner. En studie av boundary-spanner ferdigheter i arbeidet med helse i all politikk.

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn: Kommunene i Norge er anbefalt å ha en folkehelsekoordinator, for å sikre et langsiktig folkehelseperspektiv inn i kommunens arbeid med sosiale folkehelseforskjeller. Stillingen er i tråd med den anbefalte kollektivistiske «Heath-in-All-Policy»-tilnærmingen. Koordinatoren opererer som en endringsagent, «boundary spanner», i sin samarbeidsprosess på tvers av sektorer, og med ulike eksterne interessenter, for å skape forståelse, involvering og kontinuitet i det kommunale folkehelsearbeidet.

Problemstillingen: Hvordan opplever folkehelsekoordinatoren muligheter og hindringer i å kunne utforme en boundary spanner-rolle, og få gjennomslagskraft for helse i all politikk.

Metode: For å forstå kompleksiteten i folkehelsekoordinatorenes opplevelser av sin gitte kontekst, er det valgt å bruke en kvalitativ casestudie. Forankret i den fenomenologiske vitenskapsteorien, vil studien kunne beskrive både individets opplevelse av å være fokehelsekoordinator og hvordan koordinatorrollen forstås av flere enkeltindivider.

Resultat: Empirien viser at folkehelsekoordinatorene i praksis jobber noe ulikt etter hvor de er forankret i organisajonen og etter hvilke stillingsbeskrivelser de har. De har ulike opplevelser av hva deres mandat går ut på fordi arbeidet med samfunnsfloker, «wicked probelms», ikke har en rett løsning, i tillegg til at de er kontekstavhengige. Forståelse av folkehelsekoordinatorrollen og hvordan de får gjennomslag til å effektuere et folkehelseperspektiv, varierer ut fra deres forståelser av hva som er en hensiktsmessig. Folkehelsekoordinatorene er i ulik grad involvert i utarbeidelsen av folkehelserapporten.

Konklusjon: Trenden vise at kommunene ser det hensiktsmessig å forankre folkehelsekoordinatorstillingen under samfunnsplanleggingen. Studien viser at de ulike folkehelsekoordinatorenes muligheter og hindringer i å uføre en boundary spanner-rolle må sees i sammenheng av både kommunens strukturelle rammer og i lys av folkehelsekoordinatorens ferdigheter til å skape symmetri i det tverrsektorielle samarbeidet. En større stillingsprosent kunne ha sikret et mer kontinuerlig folkehelsearbeid som vil ha økt koordinatorens gjennomslagskraft.

Nøkkelord: folkehelsekoordinator, boudary spanner, kommunalt folkehelsearbeid, wicked problems.