| dc.description.abstract | Gunnar Wærness ga i 2007 ut Bli verden, et upaginert verk hvor bilder og verbaltekst blandes til en slags visuelle dikt. Bilder og verbaltekst forekommer her i sammensetninger der billedlige og verbaltekstlige elementer tidvis er synonyme, tidvis antonyme, eventuelt følger ulike system. I anmeldelsene av utgivelsen blir det tydelig at kritikerne mangler en fremgangsmåte og begrepsapparat for å anmelde et slikt verk. Resultatet er en rekke anmeldelser som etterlikner verkets fragmentariske karakter. De inneholder en oppramsing av ytre kjennetegn, men mangler i stor grad diskusjon rundt poetens poetiske prosjekt og metode. I denne oppgaven tar jeg for meg disse anmeldelsene, og supplerer med andre lesemåter.
Min påstand er at tegneserieteori og kunnskap om tradisjon og avantgarde, herunder emblematikk, er avgjørende kunnskap for forståelsen av Bli verden. Relevante tegneserieelementer er snakkebobler, kausalitet, rutas perspektiv og utforming, leseretning og såkalt splashpage. De avantgardistiske kjennetegnene er overraskelse og fremmedgjøring, destruksjon av helhet, montasjen som teknikk og emblematikk. Wærness skaper ikke mening i tradisjonell forstand, men benytter emblematiske og historiske referanser til å sette sammen et gåtefullt verk for deretter å overlate skapelse av meningen til leseren. Særegent for dette gåtefulle verket er kombinasjonen mellom det populære og tilgjengelige tegneseriemediet og den mer elitistiske og uhåndgripelige emblematikken.
Verket problematiserer og illustrerer visuelt temaer som forskjellen mellom menneske og dyr, skillet mellom verbaltekst og bilder, tilvant leseretning og metoder samt navngivingsprosesser og kategoriseringssystemer som meningsskapende taksonomi. | nb_NO |
