| dc.description.abstract | Regnskapsmanipulasjon innebærer å bevisst villede brukerne av finansiell informasjon. Samtidig foreligger det handlingsrom i regnskapsreglene knyttet til sentrale regnskapsposter der vurderinger om estimatusikkerhet og påvirkbarhet gjør det relevant å stille spørsmål ved hva som er akseptabel tilpasning av regnskapet, og hva som er regnskapsmanipulasjon. Oppgaven har dermed til hensikt å nyansere regnskapsmanipulasjon, samtidig som virkningene av koronapandemien hensyntas. Problemstilling som skal besvares er dermed:
Er regnskapsstrekking og regnskapsmanipulasjon to sider av samme sak, og har risikoen for at regnskap strekkes eller manipuleres økt som følge av Covid-19?
Ved å benytte en kvalitativ tilnærming og intervjuer med ti informanter fra banknæringen og revisjonsnæringen, bygges en forståelse av at regnskapsmanipulasjon og regnskapsstrekking ikke nødvendigvis er to sider av samme sak. Dette er fordi regnskapslovgivningen innehar lovlige tilpasninger som er avhengig av skjønn. Samtidig kan utnyttelse av dette handlingsrommet i for stor grad resultere i at regnskapsstrekkingen blir regnskapsmanipulasjon. Dette skillet mellom hva som er akseptabel utnyttelse, og hva som ikke er det, er avhengig av en konkret vurdering i hver enkelt sak. Dermed foreligger det ikke en overordnet, konkret og entydig konklusjon på hvor skillet går. Selv om skillet er uklart, viser resultatene at regnskapsstrekking er utbredt, men det knyttes stor uenighet til hvorvidt dette er problematisk. På den andre siden er det tydelig at regnskapsmanipulasjon anses som svært problematisk, men også som et svært sjeldent problem.
Funnene viser at grunnlaget for det uklare skille gjenspeiles i de risikomomentene som trekkes frem, der regnskapspostene som inneholder skjønnsmessige vurderinger og bransjer med store estimater, som bygg og anleggsbransjen, fremheves. Dessuten viser studien at foretaksstørrelse påvirker risikoen, der økt størrelse gir økt profesjonalitet som reduserer risikoen.
Virkningene av pandemien gjør at risikoen som fremheves er et undervurdert regnskap. Dette følger av at det var en generell forventning om utfordrende tider som reduserer presset, samtidig som koronakompensasjonsordninger motiverer til lavere resultater, at bruk av hjemmekontor kan ha utfordret internkontrollrutinene og at de fleste virksomheter har gått bra under pandemien. Dette har praktiske konsekvenser for fremtiden fordi norske selskaper har vært i en posisjon der reserver kan ha blitt bygget på bakgrunn av forsiktighet, samtidig som næringslivet går usikre tider i møte med krig i Europa og stor kostnadsvekst. | |
