| dc.description.abstract | Målet med denne oppgaven er å få innsikt i barnevernsarbeideres forståelse av omsorgsutøvelse og oppdragelsespraksis blant etniske minoriteter. Det er en kvalitativ studie basert på fire kvalitative intervjuer, to ansatte i barnevernstjenesten og to i omsorgsforetak. Oppgaven svarer på følgende hovedproblemstilling: På hvilken måte møter barnevernsarbeidere i Agder ulike former for omsorgsutøvelse og oppdragerpraksis?
Jeg bruker blant annet teorier som belyser ulike kulturforståelser, evolusjonistiske, relativistiske og kontekstuelle forståelser.
I det empiriske materialet kommer det frem at barnevernsarbeidere forstår og vurderer `barnets beste` på bakgrunn av hvordan de forstår omsorgssvikt. I tillegg viser materialet at kulturelle verdier knyttet til barn, omsorg og oppdragelser kommer frem i møtet mellom barnevernsarbeidere og minoritetsfamilier. Funenne viser også at spenninger mellom ulike kulturelle verdier mellom barnevernsansatte og minoritetsforeldre kan tolkes og forstås i lys av ‘barnets beste’. Barnevernsarbeidere har bestemte kulturforståelser i sine tolkninger og vurderinger av minoritetsfamilier. Deres kulturforståelse er noe som de tar med seg i deres møter med familiene for å fortolke situasjoner og problemstillinger, og i det ligger også bevisste og ubevisste holdninger.
Jeg argumenterer i oppgaven for at de fleste informantene handler kultursensitivitet om en holdning om å være åpen og lydhør. Samtidig er informantene opptatt av at det ikke skal være utydelig for hva som er skadelig for barn, da vil det å være kultursensitiv, virke negativt.
Det å være bevisst på den kulturen de selv bærer med seg i møte med etniske minoritetsfamilier, er avgjørende. De tar avstand fra den etnosentriske holdningen, som hevder at en ikke kan se på sine egne kutlurelle verdier og normer som målestokk til å vurdere andres kulturer. I stedet fokuserer de på å tilnærme seg den enkelte families kultur. En måte å øke deres forståelser for ulike former omsorgsutøvelse og oppdragerpraksis er gjennom spesifikk kulturkunnskap. Samtidig viser denne studien at spesifikk kulturkunnskap også kan ha sine negative sider, dersom ansatte generaliserer erfaringer med enkelte minoritetsfamilier. | |