Kommunereform og gjeldsvekst Kommuners økonomiske posisjonering i en sammenslåingsprosess

Abstract

Siden regjeringen la frem regjeringserklæringen senhøstes 2013 har det vært tydelig at kommune-Norge er inne i en prosess som skal føre frem mot massive kommunesammenslåinger. Frivillighetslinja fremstår mye mindre frivillig nå en de to forrige stortingsperiodene, og det er innført en utredningsplikt for kommunene. I hele landet foregår det samtaler og drøftinger mellom kommuner som muligens vil slå seg sammen. Samtidig vet vi ut fra data i SSB at gjeldsveksten i kommunene har vært betydelig de siste årene. I tillegg planlegger mange kommuner store investeringer i de kommende årene, og undersøkelsene mine viser at gjeldsveksten vil fortsette også etter 2013, og særlig eskalere i årene frem mot 2016. Regjeringens lovforslag om å føre kontroll med kommunenes låneopptak ble trukket. Fokuset i denne studien er først og fremst om kommunene strategisk tilpasser seg i forkant av kommunereformen ved å øke lånegjelden for å ikke komme tapende ut av en eventuell sammenslåing med nabokommunen eller -kommunene. Den teoretiske tilnærmingen er økonomisk teori der grunntanken er at alle mennesker handler slik at de forsøker å maksimere sin egen nytte. Dermed er det sannsynlig at truslene om kommunesammenslåing vil føre til ønske om nyttemaksimering i form av å investere og bygge i dagens geografiske kommune mens kostnadene vil kunne fordeles også på innbyggerne i nabokommunene når en ny og større kommune senere skal betale tilbake gjelden. Jeg har utviklet fire hypoteser ut ifra at jeg forventer at gjeldsgraden vil utvikle seg mer negativ etter 2013 enn før og at kommuner som har høye frie inntekter, små kommuner og randkommuner vil øke gjeldsgraden mer enn de andre kommunene. Resultatene av undersøkelsene mine tyder på at både Bitzer og Mr. Sleary har rett i dette utdraget fra Hard Times av Charles Dickens: ”Bitzer: I am sure you know that the whole social system is a question of self-interest. What you must always appeal to is a persons self-interest. Mr. Sleary: There is love in the world, not only self-interest after all, but something very different.” (Torsvik, 2003, s. 189) 4 Bitzer har rett, for etter 2013 intensiverer «gjennomsnittskommunen» låneopptaket betydelig. Gjeldsøken i norske kommuner er betydelig større etter at regjeringen presenterte kommunereformen enn før, men med enorme variasjoner. Mens jeg ikke får signifikante resultater hva gjelder befolkningsstørrelse og frie inntekter, så viser mine undersøkelser at randkommunene, kommunene som geografisk grenser til regionsentrene, øker gjelden mer enn regionsentrene og de mer perifere kommunene. Forskjellene mellom kommunene i låneopptak og eventuell strategisk tilpasning er så enorme at det for mange kommuner også kan virke som om Mr. Sleary har rett. Det kan ikke bare være egeninteresse, men også andre motiv enn egoisme som er motivasjonsfaktorer når kommuner planlegger låneopptak.