Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAsk, Sander Haga
dc.date.accessioned2015-09-11T09:09:39Z
dc.date.available2015-09-11T09:09:39Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/299504
dc.descriptionMasteroppgave offentlig politikk og ledelse- Universitetet i Agder, 2015nb_NO
dc.description.abstractAntall stiftelser i Norge vokser samtidig som de opplever et økende mediefokus. Mediene fikk for alvor øynene opp for stiftelser etter at Olav Thon opprettet Olav Thon Stiftelsen og overførte eierskapet for hele Olav Thon gruppen til stiftelsen. De største stiftelsene har store formuer som de kontrollerer, og det deles ut over tre milliarder kroner hvert år til forskjellige prosjekter. Stiftelser er ikke underlagt de samme skattereglene som andre organisasjoner, men må til gjengjeld støtte samfunnsnyttige prosjekter. Stiftelser er selveiende, noe som innebærer at det ikke er noen juridiske eiere og at det oppnevnes et styre som skal lede stiftelsen etter dens vedtekter. Det finnes ingen oversikt over hvem styremedlemmene er og hva som gjør dem kvalifisert til å drive samfunnsutvikling i stedet for staten. Bakgrunnen for denne undersøkelsen ligger i tanken om at organisasjoner sin atferd er påvirket av de aktørene som befolker organisasjonen. Individenes bakgrunn kan påvirke beslutningene som blir fattet og det er derfor viktig å vite bakgrunnen til medlemmene i en organisasjon. Oppgaven vil derfor kartlegge den kollektive styreprofilen til styremedlemmene i norske alminnelige pengeutdelende stiftelser og avdekke eventuelle variasjoner. Fimreite og Øgård (2001) har definert den kollektive profilen til ledelsen som de objektive trekkene ved lederne som de ikke innehar grunnet sin stilling, men som kan ha kvalifisert dem for den. De objektive trekkene ved styremedlemmene som vil bli kartlagt i denne undersøkelsen er kjønn, alder og utdanning. Gjennom disse variablene kan man også se i hvilken grad styret fremstår som homogent eller heterogent. Eventuelle variasjoner i den kollektive profilen vil bli forsøkt avdekket gjennom å analysere effektene av stiftelsen sin størrelse, alder, bransjetilhørighet og geografiske tilhørighet. Kartleggingen av utvalgets 48 stiftelser har gitt noen interessante resultater hvor enkelte er som forventet og andre var uventet. Det mest typiske styremedlemmet er en 59 år gammel mannlig siviløkonom. Dette var et forventet resultat, men det er en rekke nyanser i dette resultatet som er viktig å påpeke. Det første er at stiftelsesstyrene har kvinneandel på nesten 40 prosent. Dette er den høyeste andelen kvinnelige styremedlemmer i en sektor hvis man ser vekk fra allmenneaksjeselskaper og offentlige utvalg. Det er en relativt liten spredning ut ifra gjennomsnittsalderen, og det er kun 18 prosent som er yngre enn 50 år. Stiftelsessektoren sine styrer er høyt utdannede med 84 prosent av styremedlemmene som enten har en mastergrad eller doktorgrad. Dette gjør at stiftelser hovedsakelig er forbeholdt det øverste utdanningssjiktet, og utdanning kan fungere som en inngangsbillett til styrerommene. Det er stor variasjon i de ulike styremedlemmene sin utdanningsretning. Det er 36 prosent med en økonomisk bakgrunn, mens det kun er 11 prosent som har en juridisk utdanning. Det lave antallet jurister er overraskende med tanke på at jurister normalt har vært sentrale styremedlemmer i andre sektorer. Oppgaven har avdekket to konkrete faktorer som påvirker styresammensetningen i stiftelsene. Den første faktoren som påvirker styret er stiftelsen sin størrelse målt etter deres formue. Desto større stiftelsen er, jo mer heterogene styrer har stiftelsene. Det er spesielt stiftelser som har en formue på mindre enn 160 millioner kroner, som har de minst heterogene styrene. Den andre faktoren som påvirker styresammensetningen i stiftelsene er bransjen stiftelsen henvender seg mot. Med det menes hvorvidt stiftelsen støtter prosjekter innenfor for eksempel kultur, naturvern, forskning eller utdanning. Det har vist seg at de ulike bransjene påvirker stiftelsesstyrene på forskjellige måter, og at styremedlemmenes utdanningsbakgrunn endres noe i takt med bransjen de henvender seg mot. Det er funnet sprikende resultater i forhold til geografisk tilhørighet, hvor Vestlandet og Sørlandet påvirker helt ulikt av hverandre, og de bytter på å score best og dårligst på de ulike variablene. Stiftelsen sin alder har ikke en samlet påvirkning på variablene og resultatene spriker mye. Totalt vil resultatet fungere som en base for økt legitimitet for stiftelsene ved at de i stor grad følger med og på noen områder ligger i teten på endringer samfunnet. Det er likevel store forskjeller mellom de ulike stiftelsene og de ulike variablene som gjør at det ikke er mulig å gi et generelt bilde av styrene i norske stiftelser. Styrene består av godt voksne menn og kvinner med en høy og variert utdannelse avhengig av stiftelsen de sitter i.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversitetet i Agder ; University of Agdernb_NO
dc.subject.classificationME 502
dc.titleStyresammensetningen i norske stiftelser Kartlegging av den kollektive styreprofilen til norske alminnelige pengeutdelende stiftelsernb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240::Public and private administration: 242nb_NO
dc.source.pagenumber98 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel