Samfunnsøkonomiske konsekvenser ved en økning i avgiftsfri grense Anvendelse av økonomisk teori for å undersøke samfunnsøkonomiske konsekvenser ved en økning i avgiftsfri grense fra 200 til 350 kroner ved netthandel.

Abstract

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvilke konsekvenser en økning i avgiftsfri grense fra 200 til 350 kroner har på norske konsumenters etterspørsel. Vi ønsker også å undersøke hvilke samfunnsøkonomiske konsekvenser økningen vil kunne føre til i Norge. Det har vært vanskelig å finne tidligere studier som omhandler dette temaet. Med et lite undersøkt tema og en endring som trådte i kraft så nylig som 01.01.2015, er det vanskelig å basere analysen av den finanspolitiske endringen på empirisk data og teori. Oppgaven har derfor gått ut på å analysere økningen i den avgiftsfrie grensen, basert på velkjente mikroøkonomiske modeller. Arbeidet med masteroppgaven har vist oss at “enkle” endringer kan gi store konsekvenser og teoretiske modeller kan hjelpe oss å forstå og forklare en kompleks økonomisk problemstilling som dette. Vi har utvidet og tilpasset kjente økonomiske modeller for å bedre kunne forklare konsumentenes handlinger ved en økning i avgiftsfri grense i Norge. Vi har utvidet en Bertrand oligopolmodell med differensierte produkter ved å legge til mva. og forenklet fortollingsgebyr i Shubik-Levitan etterspørselsfunksjoner. Modellen har vi benyttet til å simulere den finanspolitiske endringen. Beregningsprogrammet Mathematica har blitt benyttet i prosessen og gitt oss muligheten til å løse og visualisere de matematiske problemene i oppgaven. I tillegg har vi styrket funnene i modellen med statistikk, utsagn, meninger og erfaringer fra sentrale interessenter. Funnene fra modellen kan legge et grunnlag for å konstatere at en økning i avgiftsfri grense fra 200 til 350 kroner fører til at konsumentenes etterspørsel etter varer fra utenlandske nettbutikker øker og etterspørselen etter varer fra norske nettbutikker reduseres. Dette fører til en reduksjon i det samfunnsøkonomiske overskuddet. I tillegg kan funnene våre tyde på at konsumentene oppfatter varer fra norske nettbutikker som differensierte. Det ser ut til å dempe priskonkurransen og formilde de negative samfunnsøkonomiske konsekvensene.