" Et sted å være, et sted å lære" en kvalitativ studie om unge mødre som deltar i Mødregruppe ved NAV, i en kommune på Sørlandet

Abstract

Tema for denne masteroppgaven er en Mødregruppe for unge mødre i regi av et NAV-kontor, i en kommune på Sørlandet. Mødregruppen er opprettet med bakgrunn i at kommunen har relativt mange unge mødre, hvor NAV-kontorets erfaring er at stadig flere ikke fullfører utdannelse eller ikke kommer ut i arbeid etter at permisjonstiden er omme. Studiens formål er å rette søkelyset mot unge mødre som deltar i Mødregruppen. Dette med hensikt i å kunne undersøke hvordan unge mødre opplever tilbudet, og hvilken funksjon deltakelsen har hatt for dem. Følgende problemstilling i denne studien er utforsket: Hvilken betydning har unge mødres deltakelse i Mødregruppe hatt for dem? Studien har et kvalitativt design, og for å kunne belyse problemstillingen på en best mulig måte er det gjennomført individuelle intervjuer med til sammen syv unge mødre som benytter seg av Mødregruppen. Empirien bygger på intervjuene, hvor jeg har lagt vekt på fortolkning, ved å anvende en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming i denne studien. Gjennom besvarelsen i analyse og drøftingsdelen er det mye som indikerer at Mødregruppen har hatt stor betydning for unge mødre. Studien avdekker at deltakernes opplevelse og erfaring av tilbudet er jevnt positivt. Samværet og det sosiale utbytte viser klart å være en vesentlig betydningsfaktor for at mødrene velger å benytte seg av tilbudet regelmessig. Mine funn viser tydelige tegn på at det å bli ung mor i kommunen er et vanlig- uvanlig fenomen. Mødregruppen viser å ha medvirket til å bryte en isolert tilværelse, og mulighet til å danne meningsfulle sosiale nettverk. Deltakernes beskrivelser viser at Mødregruppen fungerer som et støttende fellesskap, og bidrar til en følelse av tilhørighet og større trivsel i deres hverdag. Det faglige opplegget i Mødregruppen er noe mødrene har delte meninger om. Likevel fremkommer det at flere mener de har blitt mer bevisste når det angår oppdragelse, og relasjonen til barnet. Samtidig tyder mine data på at det nødvendigvis ikke er kun gjennom det faglige opplegget deltakerne tilegner seg kunnskap og kompetanse. Gruppelederne fremkommer som viktige støttepersoner som bidrar til økt selvtillit, trygghet i morsrollen, sosial kompetanse, og motiverer mødrene i deres ønsker og mål for fremtiden. Mine funn viser at mødrene ser lyst på fremtiden, og ønsker å fullføre utdannelse og komme ut i arbeid. Samtidig belyser mine funn at mødrene ikke ønsker å være avhengig av offentlige støtteordninger for å kunne få økonomien til å gå rundt. Dette kan dermed tyde på at mødrene ønsker å skape en god fremtid for seg selv, men også for å skape en trygg oppvekst for barnet.