Fengselsbetjenten i det flerkulturelle fengselet: En sosiologisk analyse av holdninger, kunnskap og kategorisering

Abstract

Dette er en sosiologisk analyse av fengselsbetjenten i det flerkulturelle fengselet. Ettersom hver tredje innsatt i norske fengsler i dag er utenlandsk, undersøker denne studien hvordan det oppleves for de ansatte i norske fengsler å arbeide med denne gruppen. Med bakgrunn i teorier om kategoriseringsprosesser (Börjesson &Palmblad, 2008; Wadel, 1990), forestilt likhet i det norske samfunnet (Gullestad, 1989; 2002) og profesjonsteori dannes grunnlaget for det teoretiske rammeverket denne studien bygger på. Dette er en kvalitativ studie hvor datamaterialet kommer fra to fokusgruppeintervjuer. Den ene gruppen er aspiranter under utdanning hos KRUS(Kriminalomsorgens Høyskole og utdanningssenter), mens den andre gruppen består av betjenter med lang erfaring fra fengsel. Med problemstillingen; Hvordan oppleves det for ansatte å jobbe i fengsler som i økende grad er flerkulturelle? søker denne undersøkelsen svar på opplevelsenav det flerkulturelle fengselet fra denansattesperspektiv. Spørsmål som diskuteres i oppgaven er: Hvordan snakker ansatte i norske fengsler om utenlandske innsatte og på hvilken måte får språket betydning for kategorisering?Hvilken opplæring får de ansatte i forhold til tverrkulturell kommunikasjon og kulturforskjeller, og hvordan gjøres kunnskapen gjeldende i deres arbeid? På hvilken måte påvirker ansattes egne holdninger og verdier kategoriseringsprosesser? Datamaterialet er analysert tematisk, og et av de mest fremtredende funnene i denne studien er at det er en forskjell i hvordan de to gruppene snakker om utenlandske innsatte, og hvordan de kategoriserer «utenlandske innsatte». Hvem som er innenfor denne kategorien og ikke,blir i denne studien diskutert. Det fremkommer også i studien at aspirantgruppen i hovedsak baserer sitt betjentfaglige arbeid på formell kunnskap, mens betjentene refererer mest til erfaringsbasert kunnskap i sitt arbeid. Begge gruppene vektlegger mangel på retningslinjer i arbeid med utenlandske innsatte, noe som støtter Bygnes (2014) sin studie som også benyttesi denne oppgaven. Et annet interessant funn i studien peker på en ukultur, hvor små «stikk» og kommentarer om utenlandske innsatte anses som «hverdagslig».