Arbeidsvesentlighet i praktisk revisjon : En studie om den praktiske bruken av arbeidsvesentlighet i planleggingsfasen, gjennomføringsfasen og avsluttende revisjonshandlinger

Abstract

Arbeidsvesentlighet ble innført som et nytt begrep i revisjonsstandardene fra 1. januar 2010, og skal gi revisor sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjonsstandardene åpner for at revisor må gjøre skjønnsmessige vurderinger ved anvendelse av arbeidsvesentlighet. Videre antyder både faglitteratur og tidligere forskning at revisjonsselskapanvender arbeidsvesentlighet ulikt. Denne masteroppgaven tar for seg temaet arbeidsvesentlighet i praktisk revisjon og har som formål å besvare problemstillingen:Hvordan benyttes arbeidsvesentlighet i praktisk revisjon?Oppgavenbelyserden praktiske bruken av arbeidsvesentlighet i planleggingsfasen, gjennomføringsfasen og avsluttende revisjonshandlinger. Videre er formålet med oppgaven å undersøke om de store og mellomstore revisjonsselskapene anvender arbeidsvesentlighet likt. Oppgaven har en kvalitativ tilnærming og vi har gjennomført semistrukturerte dybdeintervjuer med tilhørende caseløsning av totalt åtte store og mellomstore revisjonsselskap. Ytringer fra en rådgiver i Den norske Revisorforening er inkludert i oppgaven for å skape en dypere forståelse avden praktiske bruken av arbeidsvesentlighet. Våre hovedfunn viser at det foreligger ulikheter i anvendelsen av arbeidsvesentlighet i den praktiske revisjonen. Iplanleggingsfasen har vi funnet likheter i fastsettelsen av arbeidsvesentlighetsgrensen, menvåre funn viser at de store revisjonsselskapene i større grad benytter arbeidsvesentlighet etter sin hensikt som buffer og til scoping. Begrepene transaksjonsklasse og kontosaldo er et sentralt utgangspunkt for scoping, og våre funn viser at det foreligger stor usikkerhet tilknyttet begrepene. I gjennomføringsfasen viser undersøkelsen klare ulikheter ved anvendelse av arbeidsvesentlighetsgrensen. Revisjonsselskap som anvender statistiske verktøy, forklarer at arbeidsvesentlighet er en nyttig parameter og at de anvender arbeidsvesentlighet i stor grad. Revisjonsselskap som ikke anvender statistiske verktøy forklarer at de ikke klarer å anvende arbeidsvesentlighetsgrensen til dens formål under gjennomføringen av revisjonen. I avsluttende revisjonshandlinger fant vi klare ulikheter i anvendelsen av arbeidsvesentlighet. Halvparten av revisjonsselskapene i vår undersøkelse benytter arbeidsvesentlighetsgrensen i denne fasen, mens den andre halvparten benytter totalvesentlighetsgrensen. Generelt ser vi et mønster ved at de store revisjonsselskapene har en annen tilnærming til arbeidsvesentlighet, enn de mellomstore revisjonsselskapene.