Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFrøyen, Kristian
dc.contributor.authorBærøtangen, Andreas
dc.date.accessioned2019-09-16T09:49:23Z
dc.date.available2019-09-16T09:49:23Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2616931
dc.descriptionMasteroppgave revisjon og regnskap BE508 - Universitetet i Agder 2019nb_NO
dc.description.abstractBanker, investorer, myndigheter og leverandører er alle brukere av regnskapsinformasjon. For at denne informasjonen skal være relevant for brukerne er det viktig at informasjonen er troverdig. Det er revisors oppgave å sikre dette. Revisjon er derfor viktig for å skape tillit i markedet.Det følger av revisorlovens(1999)§ 1-2 at ‘’Revisor er allmennhetens tillitsperson(...)’’. Det foreligger dermed en antakelse om at regnskapsbrukerne har tillit til revisor. Videre antas det at brukerne har nytte av det arbeidet revisor gjør ved å være allmennhetens tillitsperson. Det er interessant å se om disse antakelsene faktisk stemmer. Dersom antakelsene ikke stemmer vil ikke revisjonen tjene til sitt formålog det vil være grunnlag for forbedringer knyttet til revisjonen.Det vil være spesielt interessant å se om antakelsen stemmer for banker i tilfeller der de gjør kredittvurderinger av nye-og eksisterende kunder. Oppgaven er derfor begrenset til banker. For å få en forståelse av bankenes utlånsprosess er det viktig å vite hvilke risikoer bankene står overfor ved utlån. Videre vil det være viktig å forstå hvordan revisjonen fungerer og hvilke vurderinger revisor gjør i sitt arbeid.Det kantenkes at banker vil ha begrenset interesse av informasjon som presenteres av revisor da bankene anses å være profesjonelle aktører og vil allerede ha tilgang til all den nødvendige informasjonen. Det kan også tenkes at ytterligere informasjon vil være avinteresse og at synspunktene til en uavhengig tredjepart vil øke informasjonens beslutningsrelevans. Ulike studier konkluderer ulikt når det gjelder bankenes bruk av revisors arbeid. Der en studie fant at det ikke var store forskjeller mellom revisor og bankene i oppfatningene knyttet til meldingen som ble kommunisert gjennom revisjonsberetningen (Libby, 1979). Andre studier (Almer&Brody, 2002; Boolaky & Quick, 2016; Gray, Turner, Coram & Mock, 2011) finner andre resultater. I disse studiene hevdes det åvære forskjeller mellom de to gruppene i oppfatning av hva revisors oppgaver er og at ytterligere informasjon fra revisor er ønskelig.Resultatene i vår undersøkelsepeker mot at revisors arbeid på langt nær er det viktigste vurderingsverktøyet til bankene når nye-og eksisterende kunder søker om kreditt. Derimot virker kundens eiere, ledelse og styre og være sentralt ved kredittvurdering av kunder. Allikevel er det interesse rundt revisjonsberetningen og bankene uttaler at de har tillit til revisor. Bankene har i varierende grad også nytte av revisjonsberetningen. Det kan derfor sies å foreligge et forventningsgap og et informasjonsgap mellom de to gruppene.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversitetet i Agder ; University of Agdernb_NO
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectBE508nb_NO
dc.titleRevisjon i et brukerperspektiv : Hvordan bidrar revisjon til beslutningsrelevant informasjon ved bankenes kredittvurdering?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210nb_NO
dc.source.pagenumber95 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal