Show simple item record

dc.contributor.authorMacheleid, Susen
dc.date.accessioned2019-03-14T08:47:29Z
dc.date.available2019-03-14T08:47:29Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2589943
dc.descriptionMasteroppgave pedagogikk PED511 - Universitetet i Agder 2018nb_NO
dc.description.abstractHensikten med denne undersøkelsen er å belyse implementeringen av barnasmedvirkning i barnehagen. Barnas mulighet for å kunne påvirke sinegen hverdag i institusjonen er et område som til tross for omfattende forskning og publisert litteratur fremdeles fremstår som uklar og ikke konkret definert (Dingstad, 2018). I tillegg erdetet av mange krav som skal omsettes etter den nye rammeplanen for barnehager 2017(Kunnskapsdepartementet, 2017). Derfor etterlyses det i denne studien hvordan medvirkning i barnehagen konkret praktiseres og realiseres. Det undersøkes gjennom en mikroetnografisk feltundersøkelse der det observeres en hel uke i hverav to barnehager og utdypesi fokusgruppesamtaler med både voksne og barn. Teoretisk forankres oppgaven til et syn om barn som kompetente subjekter med et eget selv og forståelse av sin opplevelsesverdenfra fødselenavder selvet utvikler seg i gjensidige forhold til andre, slik det understrekes av Sterns (2003) teori om selvet ogmed vekt på gjensidig anerkjennelse, somstår sentralt vedLøvlie Schibbyes (1988, 2013, 2018) dialektisk relasjonsteori. Et sliktrelasjonelt perspektiv settes i kontekst avBaes (1996)anerkjennende ikke instrumentell kommunikasjonsmåte med hensyn til den andres perspektiv samt en dialogetter Habermas (1999)preget av felles og rettferdige beslutninger der barnanses som likeverdige samtalepartnere. Teoriene forstås som utfyllendeog innebæreret relasjonelt perspektiv på ulik vissamt atdisseses som forutsetningog grunnlagfor barnas innflytelse i barnehagen. I og med at medvirkning utøvesav både voksne og barn i barnehagen, belyses beggesrollerteoretisknår det gjelder å skape en hverdagi barnehagen. I analysen identifiseres konkrete situasjoner der medvirkning skjer. Det viser seg at dissegjennomsyrermange områderi løpet av barnehagehverdagen, selv om det tilrettelegges forholdvis lite og mest med fokus på det enkelte barnet. Funnene tyder påat barnas påvirkning av egen hverdag praktiseres mest gjennom selvbestemmelse, valgfrihet og indirekte innflytelse, og det fokuseres mindre på medbestemmelse og medvirkning som fremstår som engangshendelser. Realisering av medvirkning skjer gjennomen anerkjennende grunnholdning av de voksne, som bruker sin makt for å fremme barnas medvirkning. Selv om barnas medvirkning er noe som ønskes av de voksne, innskrenkes det samtidig ved en holdning om at barna kan ikke bestemme alt selv. Når det gjelder barna selv viser analysen at de kan øve direkte innflytelse spesielt gjennom deres samspill imellom og deres ulike væremåter både via å være imøtekommende men likeså gjennom å yte motstand. Utfra funneneog analysenkan det konkluderes med at medvirkning praktiseres ikke gjennomgående i alle områder i barnehagens hverdag. Det har ikke blitt til en grunnleggende holdning enda og det kan realiseres enda mer enn det skjer per i dag.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversitetet i Agder ; University of Agdernb_NO
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectPED511nb_NO
dc.titleDu, jeg og vi sammen : En etnografisk feltundersøkelse om implementering av barnas medvirkning i barnehagens hverdagnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280nb_NO
dc.source.pagenumber105 s.nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal