Førlesing og høyttenking : En undersøkelse av hvordan leseforståelsen påvirkes av undervisning i lesestrategier

Abstract

Som grunnleggende ferdighet, viser lesing seg å fortsatt være en av de viktigste sidene ved opplæringa i grunnskolen. Likevel har lesebegrepet fått et litt annet innhold enn tidligere. Dette skjedde i kjølvannet av den første PISA-undersøkelsen i 2000. Resultatene viste at norske 15-åringer så vidt skåret over gjennomsnittet når det kom til leseforståelse. Dermed fikk leseforståelse en større betydning, og et langt større fokus enn før (Bråten, 2007, s. 9). I tillegg til å knekke lesekoden, er man helt avhengig av en forståelse av teksten for å kunne lese. Derfor har lesestrategier vært framholdt som et tiltak for å øke leseforståelsen. Denne oppgaven fokuserer på lesestrategier, og deres mulighet for å påvirke elevers leseforståelse. Selv om mange lærere har interesse av å undervise i lesestrategiene, opplever mange at de er for dårlig forberedt til å gjøre dette på en god måte (Bråten, 2007, s. 9). Andre lærere er svært kyndige når det kommer til undervisninga av strategier. Her står prinsippet om å modellere strategiene sterkt, som handler om å kunne demonstrere og utføre høyttenking parallelt. Derfor retter jeg et spesielt fokus mot betydningen av lærerens modellering av lesestrategiene, for elevenes leseforståelse. Jeg forstår følgelig lesing som kognitive ferdigheter og en sosiokulturell praksis for å kunne utforske forholdet mellom undervisning av lesestrategiene, og leseforståelse. Oppgaven har et case-design med et kvalitativt utgangspunkt, hvor undersøkelsene blant annet avgrenser informantutvalget til få personer der undersøkelsene foregår over et lite tidsrom. Det er kvalitative intervjuer som står for brorparten av dataen: Jeg har i alt snakket med 12 elever og 3 lærere fordelt på fire forskjellige klasser, hvor alle informantene skulle lese samme tekst ved hjelp av en lesestrategi, mens modellering av denne strategien kun har forekommet i to av klassene. Jeg har videre spurt både lærere og elever om holdninger og vaner knytta til det å lese strategisk. Jeg konkluderer oppgaven med at modellering av en førlesingsstrategi påvirker elevers leseforståelse på positivt vis. Grunnlaget for å si dette er i stor grad knytta til metakognitive ferdigheter og rapportering av disse hos elevinformantene: Modelleringa fører til at informantene gjør flere slutninger, og kan sette ord på flere av de tankene de gjør seg i møte med teksten. Likevel er det forhold som framgår av intervjuene, som skaper en viss usikkerhet rundt konklusjonen. Dette dreier seg om lærerinformantenes vaner og holdninger til lesestrategier som en del av undervisninga, og hvordan dette kan påvirke elevenes strategiske lesing.