«Av og til kunne jeg ønske jeg hadde en hijab å skylde på eller noe som gjør meg synlig»: En institusjonell etnografisk studie av sosial kontroll

Abstract

I denne oppgaven bruker jeg institusjonell etnografi som fremgangsmåte for å utforske fenomenet sosial kontroll. Oppgavens viktigste empiri er kvalitative intervjuer med mennesker som har erfaring med sosial kontroll. Seks av disse er enten ungdommer eller er voksne nå, men opplevde alle «for mye» sosial kontroll i ungdomstiden, slik de selv forstår det. En informant er en mor som har blitt fortalt at hun har utøvd «for mye» sosial kontroll overfor sitt barn. Jeg har intervjuet både kvinner og menn og jeg har både intervjuet personer med og uten innvandrerbakgrunn. Hvordan sosial kontroll gjøres og er «sosialt koordinert» (Smith, 2005) sett fra disse menneskenes ståsted, er det jeg skriver om i denne oppgaven. Jeg skriver også om hva av denne kontrollen som har blitt synlig og usynlig for arbeidere i det offentlige hjelpeapparatet og i velferdsapparatet generelt. Viktige funn i oppgaven er at sosial kontroll gjøres på et mangfold av måter og blant et mangfold av grupper. Det er derimot ikke alle måter å gjøre sosial kontroll på som er like synlige, verken for informantene mine eller for de som har en rolle i å hjelpe dem. Et annet funn er at "translokale" (Smith, 2005) forestillinger om kjønn og om hvilke grupper som driver med sosial kontroll bidrar til å forme alle mine informanters erfaring med sosial kontroll. Dette er forståelser som jeg mener er dominerende i Norge i dag, og dette viser jeg ved å gå gjennom offentlig debatt og sentrale politiske dokumenter. På slutten av oppgaven kommer jeg med forslag til videre forskning og viser hvordan min studie kan bidra til praksisfeltet.