Uavhengig revisors beretning fra et brukerperspektiv : En kvalitativ studie av etterspørselen etter omtale av sentrale forhold ved revisjonen for ikke-børsnoterte selskaper

Abstract

Revisjonsberetningen er et produkt som stadig er i endring i takt med samfunnet. Hele strukturen og utformingen av en revisjonsberetning er endret etter de reviderte internasjonale revisjonsstandardene i ISA 700-serien. Den internasjonale organisasjonen IAASB, som gir standarder og veiledninger for revisjonsprofesjonen, har utgitt disse standardene. Alle selskaper som har aksjer eller obligasjoner notert på børs, ble fra og med 15. desember 2016 pålagt å inkludere omtale av sentrale forhold som følge av en ny revisjonsstandard, ISA 701 “Kommunikasjon av sentrale forhold ved revisjonen i den uavhengige revisors beretning”. Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av kvalitativ metode der vi har benyttet regnskapsbrukere som respondenter til å gi oss bedre innsikt i hva som etterspørres i en revisjonsberetning. Respondentene ble hovedsakelig delt i to grupper, hvorav den første gruppen består av respondenter fra kredittinstitusjoner og den andre gruppen består av respondenter fra investeringsselskaper. Det viktigste for oss var å få med respondenter som jobber med ikke-børsnoterte selskaper av en viss størrelse. Bakgrunnen for dette er basert på en antagelse om at disse selskapene vil ha en grad av kompleksitet som gjør at omtale av sentrale forhold ved revisjonen kan være nyttig og relevant for brukerne av regnskapet. Funnene våre viser at omtale av sentrale forhold er ukjent for de fleste respondentene i denne undersøkelsen. Kun en respondent har sett en revisjonsberetning hvor omtale av sentrale forhold er inkludert. Likevel viser det seg at respondentene er svært positive til det nye tillegget i revisjonsberetningen. Samtlige respondenter gir uttrykk for at dette vil øke brukernytten og relevansen av revisjonsberetningen ved at den blir mer selskapsspesifikk og mindre standardisert. De mener at dette vil være en supplerende informasjonskilde til de beslutningsprosessene som tas i forbindelse med enten kredittinnvilgning eller investering. På den annen side er enkelte av respondentene skeptiske til om denne endringen vil utgjøre en nevneverdig forskjell. Blant annet påpekes det at løpende kommunikasjon og møter med kunden trolig vil medføre at det nye tillegget i revisjonsberetningen kun vil være en bekreftelse på den informasjonen som de selv har innhentet gjennom dialogen med kunden. Det påpekes også at så lenge tillegget i revisjonsberetningen kun er lovpålagt for børsnoterte selskaper, vil det være en stor sannsynlighet for at dette ikke benyttes uten lovpålagt regulering av de resterende selskapene som ikke er børsnoterte.