Gjenvinningsøkonomi : En analyse av økonomiske forhold som påvirker bruksområdene til norsk husholdningsavfall

Abstract

Norske kommuner må forholde seg til internasjonale og nasjonale regelverk for avfallsbehandling, men tar selv stilling til valg av teknologi og økonomi i utførelse av håndteringen av avfallet. Vi har avdekket et høyt standardavvik i renovasjonsgebyret for avfallstjenesten, og deretter analysert hvilke faktorer som kan være årsaken til denne variasjonen. Det viser seg at kommuner med høy andel materialgjenvinning og kommuner som har medeierskap i et norsk forbrenningsanlegg, i snitt har et høyere renovasjonsgebyr. Målet med denne masteroppgaven er å identifisere og analysere økonomiske forhold som påvirker bruksområdene til norsk husholdningsavfall. Vi har foretatt en tverrsnittstudie med to ulike regresjonsmodeller for å undersøke hvilke faktorer som påvirker det kommunale renovasjonsgebyret for avfallstjenesten. Videre har vi benyttet mikroøkonomisk teori for å analysere det norsk-svenske markedet for avfallsforbrenning. Denne analysen er basert på en teoretisk fremstilling av hovedforskjellene i rammevilkårene for avfallsforbrenning mellom Norge og Sverige. Vi har også analysert om en innføring av EUs nærhetsprinsipp for sluttbehandling av husholdningsavfall er realistisk i Norge. Eksport av restavfall til Sverige er en sentral diskusjon i den norske avfallsbransjen. I 2017 ble 33 % av den totale mengden norsk husholdningsavfall levert til forbrenning, brent i Sverige. Ulike markedsvilkår basert på infrastruktur, kapasitet og kostnadsnivå gjør at konkurransen i det norsk-svenske markedet for avfallsforbrenning er skjev. De svenske anleggene tilbyr en lavere pris for avfallsforbrenning enn de norske anleggene kan konkurrere med. Dette fører til en strøm av norsk avfall over svenskegrensen, og at norske forbrenningsanlegg driftes med tap. I tråd med EUs målsetning, skal Norge materialgjenvinne 55 % husholdningsavfall innen 2025. Billige priser på avfallsforbrenning i Sverige stimulerer ikke til økt materialgjenvinning i Norge. Innføring av EUs nærhetsprinsipp for sluttbehandling av husholdningsavfall kan i praksis innebære en eksportrestriksjon på brennbart husholdningsavfall til Sverige. Dette kan føre til en mer fordelaktig konkurransesituasjon for norske forbrenningsanlegg, samt øke insentivene for materialgjenvinning. Praktisering av nærhetsprinsippet forutsetter en økning i Norges materialgjenvinning, slik at norske anlegg kan tilby tilstrekkelig forbrenningskapasitet.