Casestudie av kommunale akutte døgnposter i Klepp og Hå kommune : Hvordan styres og koordineres samarbeid i to ulike KADenheter på Jæren? I hvilken grad utgjør interkommunalt samarbeid en forskjell med hensyn til bruken og driften av denne kommunale helsetjenesten?

Abstract

I kjølvannet av Samhandlingsreformen har over 200 kommuner etablert kommunale akutte døgnplasser, heretter kalt KAD. Etablering av KAD utgjør et kommunalt FØR og ISTEDENFOR, hvor dette tilbudet skal være like godt og bedre enn innleggelse i sykehus. Forutsetningene for å etablere KAD er svært ulike i kommunene. Noen kommuner er små, noen er store, noen har langt til nærmeste sykehus og noen er vertskommuner for lokalsykehus. Geografi, størrelse, samarbeidsklima, medisinske ressurser og muligheter påvirker kommunenes valg av løsning for å imøtekomme kravene. Hensikten med denne oppgave er å finne ut hvordan KAD styres og koordineres i Klepp og Hå kommune, og i hvilken grad interkommunalt samarbeid gjør en forskjell på drift og bruk av denne kommunale helsetjenesten. Studien baserer seg på dokumentanalyse og analyser av intervjudata fra nøkkelpersoner som jobber med KAD i kommuner og helseforetak. Intervjuene er gjennomført våren og sommeren 2017. Oppgavens teorigrunnlag er teori om samhandling, interkommunalt samarbeid, nettverk og koordinering. Resultatene fra denne studien viser noen variasjoner mellom Klepp kommune, som har valgt en interkommunalt løsning, og Hå kommune som valgt en kommunal løsning. Tillit, god ledelse og bra utnyttelse av ressursene viser seg å være viktig faktorer for organisering, drift og bruk av KAD.