Show simple item record

dc.contributor.authorMjåland, Mari Enger
dc.date.accessioned2018-04-05T09:55:35Z
dc.date.available2018-04-05T09:55:35Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2492778
dc.descriptionMasteroppgave Sosiologi og sosialt arbeid ME522 - Universitetet i Agder 2017nb_NO
dc.description.abstractDenne oppgaven retter fokus mot et utvalg flyktninger og deres erfaringer knyttet til det å tilpasse seg en ny hverdag i et nytt land. Jeg ønsker å løfte fram flyktningers egne beskrivelser av hvordan de opplevde overgangen. Dataene analyseres narrativt. I arbeidet med denne oppgaven har jeg latt meg inspirere av det etnometodologiske paradigmet. Datamaterialet er samlet inn gjennom kvalitative intervju, fokusgruppeintervju og deltakende observasjon. Jeg har hatt sju intervjuer med til sammen fjorten informanten og en observasjonsperiode på rundt seks måneder. Mange av informantene som lot seg intervjue var også deltakere på de sosiale arenaene jeg hadde feltarbeid. Det er en lang oppgave da jeg har valgt å inkludere lengre utdrag fra originaldataene, slik at leseren får et innblikk i samspillet mellom intervjuer og informant. Historiene som kom fram under intervjuene sentrerte ofte rundt tre hovedtema; hvordan man kommer ut i jobb og viktigheten av å være i aktivitet, betydningen av nettverk og deltakelse og til slutt erfaringer knyttet til foreldrerollen. Disse tre hovedtemaene utgjør hver sin kategori som presenteres og drøftes hver for seg i analysen. Det fremsto som viktig for informantene å vise at de selv var aktive aktører som tok ansvar for å bedre både egen og familiens situasjon, og at de grep de mulighetene som fulgte med en ny start i et nytt land. De tre kategoriene som ble til med utgangspunkt i intervjudata, suppleres med funn fra feltarbeidet. Funnene illustrerer hva betydningen av sosiale møteplasser betyr for informantene i praksis. Dette kunne handle om muligheten til å bygge nettverk som senere kunne føre til en jobb, språkpraksis, at fordommer og stereotypier (som gikk begge veier) ble utfordret og hvordan de sosiale arenaene fungerte som et trygt forankringspunkt der man kunne søke råd og støtte i en tidvis utfordrende hverdag.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversitetet i Agder ; University of Agdernb_NO
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectME522nb_NO
dc.title«Man kan ikke bare sitte og vente på at noe skal skje.» : En narrativ analyse av et utvalg flyktningers fortellinger om overgangen til en ny hverdag i Norgenb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosiologi: 220nb_NO
dc.source.pagenumber155 s.nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal