Tilslag uten hopp : En longitudinell casestudie av en radikal innovasjonsprosess

Abstract

Radikale innovasjoner kan være vanskelig å få til. Det er få gründere som lykkes med å starte opp næringer og skape levedyktige og innovative bedrifter som gir nye arbeidsplasser (Fitjar, Isaksen, & Knudsen, 2016). Gründere er allikevel viktig for vekst og utvikling i næringslivet. Blant annet fordi de bidrar til kunnskapsvekst, dynamikk og nye utviklingsstier (ibid.). Som et resultat av fall i oljenæringen har interessen for gründere blitt forsterket. Som et resultat av dette har regjeringen utviklet Regjeringens gründerplan: Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser. Et av målene med planen er at det skal bli lettere å lykkes som gründer. Virkemidlene i dette arbeidet er å gi gründerne bedre tilgang på kapital, kompetanse og kultur som tilrettelegger for nye, innovative, realiserbare og lønnsomme næringer (Nærings- og fiskeridepartementet, 2015). I denne oppgaven har jeg studert hvordan en kan gå fra teori til praksis i en radikal innovasjonsprosess. Innovasjonen heter NærNode – et kunnskapsbasert møtested ved barnehagen. Nå står prosjektet foran realiseringsmuligheter gjennom en intensjonsavtale med Drangsvann as som arbeider for å utvikle et utbyggingsområde ved Drangsvann i Kristiansand. Oppgaven er bygd opp rundt en prosessmodell for en radikal innovasjon der modellen viser fire steg som kan by på utfordringer for gründeren. Det første steg er knyttet til gründers sosiale kapital, og oppgavens første forskerspørsmål handler om hva som forventes av gründers sosiale kapital i en radikal innovasjonsprosess. Det andre steget i modellen er knyttet til marked med tilhørende forskerspørsmål knyttet til hvordan en radikal innovasjon skal få støtte i markedet. Det tredje steget i prosessmodellen er knyttet til samfunnets paradigmer og forskerspørsmålet knyttet til dette er hvordan en radikal innovasjonsprosess skal få støtte i samfunnets paradigmer. De fjerde og siste steget i modellen er knyttet til nettverk med et tilhørende forskerspørsmål som handler om hvordan en radikal innovasjon skal få støtte i et nettverk som kan være med å realisere prosjektet. vii Teorien som legger grunnlag for å drøfte oppgavens problemstilling og forskerspørsmål er også knyttet til modellen. Først redegjøres det for begrepet innovasjon og innovasjonsprosess for deretter å se på noen av re forutsetningene og rammene som ligger for innovasjonen. Her har jeg valgt teori knyttet til innovasjonssystemer, kunnskapsbaser og innovasjonsmåter. Siden innovasjonen er knyttet til offentlig sektor er det tatt med et kapittel som belyser det spesielle med å innovere i offentlig sektor. Videre i teorikapittelet er det redegjort for sosial kapital, markedstilpassing og samfunnet paradigmer – herunder en redegjørelse for uttrykket motstand mot endring. Videre er det knyttet teori til nettverk og nettverkstyringsstrategier. Avslutningsvis i teorikapittelet har jeg tatt med et kapittel som belyser Blue Ocean Strategy, en forretningsstrategi der virksomheten etableres utenfor eksisterende marked for å unngå konkurranse og den motstand innovative næringer kan oppleve. Tone Alm Andreassen (2011) argumentere for den samme strategien ved etablering av innovative virksomhet i offentlig sektor. Data som teorien er drøftet opp mot for å finne svar på problemstillingen er hentet fra en longitudinell casestudie av en radikal innovasjonsprosess hvor NærNoden er innovasjonsprosjektet. De fire forskerspørsmålene er drøftet med grunnlag i data fra innovasjonsprosessen og oppgavens teori. Drøftingen viser at det settes høye krav til gründers kompetanse og sosiale kapital. Slik jeg tolker det vil formell kompetanse, i form av utdanning være viktig for å få den nødvendige tillitt hos investorer og tiltaksapparat. Videre konkluderer oppgaven med at det er viktig å utarbeide markedsundersøkelser og andre analyser som kan belyse produktet/tjenestens inntjeningsevne. I forhold til samfunnets paradigmer, som kanskje er mer kjent som motstand mot endring, betyr dette nødvendigvis ikke at markedet motsetter seg endringer men at det ikke finnes behov i markedet på det aktuelle tidspunktet. I forhold til det siste forskerspørsmålet vil en være avhengig av å finne samarbeidspartnere med sammenfallende målsetninger, ønsker og behov. Disse samarbeidspartneren vil ønske et samarbeid basert på egne behov. viii Konklusjonen i forhold til studiens problemstilling, er at det er noen relativt kompliserte utfordringer i en radikal innovasjonsprosess hvor gründer arbeider alene. Betydningen av nettverk og sosial kapital er stor, men betydningen av korrekt formell utdannelse synes ennå viktigere. I arbeidet med marked er det sentralt å gjennomføre de markedsundersøkelser og undersøkelser av tilsvarende næringer, da dette er informasjon som potensielle investorer og tiltaksapparatet krever. Videre er det nødvendig med en tydelig og forståelig presentasjon av ideen, slik at den som bare har fem minutter til rådighet kan forstå hva ideen går ut på. Det kan være at denne er din viktigste investor og samarbeidspartner. Dersom en møter motstand i markedet er det sannsynligvis ikke markedet det er noe galt med. Det kan være at ideen er god men at det ikke er behov for den ennå. Til sist men ikke minst må en finne samarbeidspartnere som er på samme kanal som deg og din ide. Det er en vanskelig oppgave å skulle overtale noen om at du har en super ide hvis de ikke selv har planer om å investere i denne type næring. Råd til fremtidige gründere som har radikale ide er å arbeid med å utvikle prosjektet i samsvar med ønsker og behov i markedet, utvikle egen kompetanse og sosial kapital men gi rom for at innovasjon kan ta tid. Sett deg på hoppkanten og vent, men vær klar til å hoppe når muligheten byr seg.