Styring av regionale næringsklynger i ulike livsfaser

Abstract

De siste tiårene har klynger blitt benyttet som innovasjonspolitiske tiltak for å øke samhandlingen og verdiskapingen ute i regionene. Dette har blant annet blitt gjort gjennom klyngeprogrammet til Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og Siva. Tema for denne masteroppgaven er styringen av de regionale næringsklyngene, som er en del av dette klyngeprogrammet. Oppgaven tar for seg valg av styringsform og valg av ulike klyngelederroller i en klynges livsfase. Antakelsene har vært at livsfasene vil kunne påvirke hvilke former for styring som velges, i tillegg til hvilken rolle klyngelederen velger.

Utgangspunktet ble tatt i Flatnes et al. (2014) sin inndeling av mulige livsfaser en klynge vil kunne finne seg i. Dette viste seg gjennom datainnsamlingen å være en utfordrende måte å se klyngens utvikling på. Dette har bakgrunn i at klyngene i høyere grad viser tendenser til samtidig å befinne seg i ulike deler av Flatnes et al. (2014) sin modell. Av den grunn fant jeg det nødvendig å foreta en ytterligere inndeling av tre faser som; vekst, moden og et tydeligere splitt mellom nedgang og fornyelsesfasen. Siden det er flere faktorer som påvirker en klyngens utvikling (som er grunnlaget for hvilken fase de befinner seg i), vil det derfor være utfordrende, for det første å kategorisere klyngene helt korrekt og for det andre ta utgangspunkt i en evolusjonær tilnærming til utviklingen. Dette har også sammenheng med at det i noen klynger har vært en kultur for samhandling i den aktuelle næringen, lenge før de ble en del av klyngeprogrammet.

Styringen av klynger er kjennetegn bruk av et spekter av ulike styringsstrategier. Knyttet til ulike former for styring (klyngegovernance) er tendensen at det i klynger som befinner seg enten i en tidlig vekstfase eller en viderekommen vekstfase i høyere grad benyttes en ideologisk form for styring. I dette trekkes blant annet arbeidet med å få frem ideer, kommunisere ut disse ideene og mulige effekter av dem som særlig viktig i denne fasen. Videre trekkes det frem at styring av klynger som er kjennetegnet av å være i en tidlig modningsfase, hvor samarbeidet ikke helt har blitt ”satt” er gjennom en institusjonell form for styring, hvor relasjoner, styring av koblinger ved å blant annet legge til rette for ulike samhandlingsarenaer er essensielt. Dette i motsetning til styringen av en klynge som er i en viderekommen moden fase, hvor tendensene er tydelig bruk av instrumentell klyngegovernance. Dette tillates ved at klyngens medlemmer har funnet en metodikk for arbeidet og arbeidet godt med både tilliten og den gjensidige avhengigheten, noe som tillater styring også gjennom sanksjoner. Disse klyngene vil også på sikt få behovet for å endre seg, og dette vil bidra til at klyngelederen tar mer i bruk en ideologisk form for styring for å sikre videre deltakelse. En ideologisk form for styring ses også tydelig når klyngen er i en nedgangs og fornyelsesfase, hvor det er et behov for å finne veien videre etter avslutningene på deler av et samarbeid.

Klyngelederrollen endrer seg gjennom livsfasene til klyngen. Dette ses ved at klyngelederne går fra å inneha en mer intern kobler og selger rolle, til en mer ekstern kobler og selgerrolle jo sterkere samarbeidet innad i klyngen blir. Dette avhengig av flere faktorer. Ved at klyngen kan tilføre flere årsverk i ledelsen, vil de arbeidsoppgavene internt i klyngen i hovedsak bli ivaretatt av resten av ledelsen. Dette gir klyngelederen en mulighet for å arbeide med å utvikle klyngens omgivelser og kan på denne måten bidra til høyere verdiskaping. Arbeidet til klyngelederen rettes også i høyere grad nasjonalt og internasjonalt, hvor klyngelederen blir en representant for den aktuelle klyngen og regionen klyngen befinner seg i. Av den grunn øker også viktigheten av å samarbeide med andre regionale aktører for å øke vertskapsattraktiviteten. Det foreligger imidlertid en begrensning på hvilken rolle klyngelederen kan innta i ulike livsfaser.

Valg av klyngegovernance og klyngelederrolle kan sies å til en viss grad bære preg av hvilken livsfase klyngen befinner seg i. Samtidig vil andre faktorer som klyngemedlemmenes ambisjonsnivå, ressursgrunnlag, krav fra programmets eiere og næringen klynges medlemmer befinner seg i, spille en viktig rolle i valg av både styringsform og hvilken rolle klyngelederen inntar i ulike livsfaser til en klynge.