Show simple item record

dc.contributor.authorLundvall, Tharald
dc.date.accessioned2016-10-13T12:14:58Z
dc.date.available2016-10-13T12:14:58Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2415030
dc.descriptionMasteroppgave innovasjon og kunnskapsutvikling - Universitetet i Agder 2016nb_NO
dc.description.abstractEtter utgivelsen av St. meld. nr. 7 (2008-2009) har innovasjon i offentlig sektor fått fornyet aktualitet. Hagen-utvalget satte senere særlig innovasjon i helse- og omsorgssektoren på dagsorden. Med utgangspunkt i allerede eksisterende teori og empiri er det kartlagt enkelte kunnskapshull som fremheves i debatten knyttet til innovasjon i offentlig sektor. Med utgangspunkt i Rogers (2003) diffusjonsteori og Clark og Goodwins (2010) analytiske rammeverk er målet med denne oppgaven å kartlegge drivere og barrierer for implementering av den velferdsteknologiske løsningen «digitalt nattilsyn» i Risør kommune. På bakgrunn av valgt forskningsdesign er det gjennomført syv individuelle dybdeintervjuer. Som et resultat av funnene i undersøkelsen og den teoretiske forankringen, konkluderes det med at pilotprosjektet omhandler implementeringen av en velferdsteknologisk løsning som også kan betegnes som en kommunal serviceinnovasjon. Serviceinnovasjonen forutsetter imidlertid også en form for organisatorisk innovasjon i den forstand at den velferdsteknologiske løsningen er avhengig av en etablert teknisk infrastruktur. Pilotprosjektet har samtidig medført en administrativ innovasjon ved at omsorgsenheten har opprettet en ny rolle blant nattevaktene. På bakgrunn av enhetens erfaring med tidligere omstillingsprosesser, samt en vellykket implementering av sammenlignbar teknologi, fremstår implementeringen som en inkrementell innovasjon. Teknologien forutsetter som nevnt en omfattende teknisk infrastruktur for å fungere. Omfanget av en slik etablering vil i forlengelsen av en avgrenset pilot imidlertid kunne betraktes som en radikal innovasjon. Et reelt behov i kommunens daglige omsorgstjeneste, en konkretisering av satsningen, administrativ og politisk forankring, interkommunalt samarbeid, prosjektets piloterbarhet, potensialet for gevinstrealisering, opprettelsen av «superbrukere» og utarbeidelsen av interne manualer er drivere for implementeringen som er særlig fremtredende. Undersøkelsen fremhever imidlertid også en rekke barrierer for en vellykket implementering. Løsningen er først og fremst utviklet eksternt og brukerstøtten er dermed ikke ferdig utviklet eller tilpasset kommunens ansatte. Kommunen fikk videre begrenset informasjon om løsningen innledningsvis og den kommunale tekniske infrastrukturen fremsto som lite kompatibel med innovasjonen. Deltidsansatte med rullerende turnuser og en myndighetsdrevet beslutning fremheves sammen med en begrenset kapasitet fra leverandørens side også som særlig utslagsgivendenb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversitetet i Agder ; University of Agdernb_NO
dc.subjectME513nb_NO
dc.titleInnovasjon i kommunal helse- og omsorgssektor : en case-studie av implementering av velferdsteknologi i Risør kommune.nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240::Public and private administration: 242nb_NO
dc.source.pagenumber69 s.nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record