Deltagelse og grenseregulering, rektors arbeid med skoleutvikling : rektor som leder i pedagogiske arbeide ved implementering av reformer og ideer i skolen som organisasjon i lokal kontekst og kultur

Abstract

Oppgavens problemstilling: Hvordan kan rektor som leder for det pedagogiske arbeidet, legge til rette for endringer ved skolens praksis i lokal kontekst, i arbeid med reformer eller ideer? Problemstillingen dekker en komplisert helhet. For å besvare denne helheten har valget falt på en teoretisk analyse av tidligere forskningsbidrag. Det er valgt ut fem forskjellige forskningsbidrag, som alle bruker forskjellige metoder, men er inne samme forskningstradisjon. I analysen av de utvalgte forskningsbidragene er det brukt tre forskjellige forskningsspørsmål tilknyttet teori fra Skjervheim (1996), Røvik (2014b) og Hofstede (2010a). De teoretiske begrepene tilknyttet forskningsspørsmålene er viktige å avklare før analysen, sammen med oppgavens overordnede leder perspektivet, hentet fra Mintzberger (2009). I analysen, avdekket hvert av disse forskningsspørsmålene isolerte problemer som, rektorer deltar ikke nok, rektor og lærere hadde ikke samme oppfattelse av hva som blir sagt, lærerne savner omsorg i form av bekreftelses og tilbakemeldinger, rektorer er ikke bevisste nok oversettelsen av ideen til den lokale konteksten og den lokale kulturen, rektorene legger strategier, men følger ikke opp strategiene gjennom struktur - og kontrollsystemer. Funnene i analysen viser at utfordringene for rektor er sammensatte, og kan ikke brytes ned til et konkret problem. Selv om arbeidet rektor skal utføre, i utgangspunktet er det samme, løser rektorene de praktiske utfordringene på forskjellige måter. Grunnen til denne ulikheten kan tilskrives kontekst, og rektors personlig stil i konteksten lederskapet utøves. Drøftingen får frem spenningen mellom deltagelse og grenseregulering, tillit og makt. For å sikre endringer av praksis i skolen er rektor avhengig av å delta sammen med lærerne gjennom handling og kommunikasjon. Det er ikke nok å kommunisere alene, det må være handlinger som støtter opp kommunikasjonen. Deltagelsen legger grunnlaget for tilliten som rektor er avhengig av for å bruke makten til å regulere skolens indre grenser, og hindre et kreativt kaos. Konklusjonen besvarer kompleksiteten fremkommet i analysen av forskningsspørsmålene og drøftingen av problemstillingen, ved å bruke en metafor. Ved å bruke en metafor som tidligere ikke er brukt, som ser på utdanningssystemet som et vassdrag, hvor hver skole er tilknyttet vassdraget som et lokalt regulert elveløp. Bruken av metaforen gir, rektorrollen ved implementering av reformer og ideer i praksis, en ny innfallsvinkel, og vil være et supplement til tidligere forskning om temaet.