Kreativitetens næringskjede : estetiske arbeidsformer i lærerutdanningen

Abstract

I dagens kunnskapssamfunn er kreativitet et fenomen som har fått mye oppmerksomhet både i politisk og pedagogisk sammenheng. I forbindelse med skolens samfunnsmandat betraktes kreativitet som en viktig faktor for å kvalifisere elever til et fremtidig arbeidsliv og gjennom dette bidra til økonomisk vekst og utvikling. Samtidig er kreativitet sentralt som en del av et kultiveringsoppdrag hvor elevenes danning og utvikling av evner som selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritetsevne er kjerneelementer. Kreativitetens næringskjede er betegnelsen på hvordan kreativitet i utdanningssystemet kan ha en sammenheng mellom lærerutdannere, lærerstudenter og elever. Studien undersøker hvordan lærerutdanningen kan utvikle bevissthet om og ferdigheter innenfor kreative undervisningsformer hos lærerstudenter gjennom estetiske arbeidsformer. Studien kan betraktes som et forsøk på å sette det estetiske høyere opp på den utdanningspolitiske dagsordenen, ved å undersøke hvordan estetiske arbeidsformer kan være en kilde til kreativitet. Studien baserer seg på 7 fokusintervjuer, 6 med lærerstudenter og 1 med lærerutdannere. Til sammen har 23 lærerstudenter og 5 lærerutdannere bidratt med sine forståelser, erfaringer og holdninger tilknyttet kreativitet i undervisningssammenheng og estetiske arbeidsformer. Videre bygger studien på et teoretisk rammeverk bestående av utdanningspolitiske tekster om kreativitet og lærerutdanning, samt pedagogisk- og allmendidaktisk teori og estetisk filosofi inspirert av Feiwel Kupferberg, Lev Vygotsky, Immanuel Kant, Frederich Schiller og Wolfgang Klafki. Estetiske arbeidsformer defineres i studien som de estetiske fagenes aktive, handlende arbeidsmåte, hvor den lærende kan uttrykke seg selv og sin forståelse gjennom formspråk som tale, tegning, tekst og kroppslige aktiviteter. Studien finner at de estetiske arbeidsformene innehar elementer som er sentrale i forbindelse med en skapende, kombinatorisk og kreativ evne. De estetiske arbeidsformene bygger på fantasien og innbilningskraften skapende aktivitet, som tillater studenter å kombinere fagstoffet med sine egne erfaringer og opplevelser for å skape noe nytt. Denne aktiviteten åpner dermed for studentenes følelser, frihet og tolkning, som vil være avgjørende dersom kunnskap ikke kun skal være reproduktiv eller gjenstand for etterligning. Analysen viser at lærerutdannere kan oppleve lærerstudenter som utrygge og redde for å slippe seg løs å være skapende. De estetiske arbeidsformene kan utfordre de vante strukturene og tillate studentenes frihet og utfoldelse. I pedagogikkens rom omhandler kreativitet det å formidle noe eksisterende på en ny måte og skape mening og betydning for den enkelte, noe de estetiske arbeidsformene kan gi lærerstudenter muligheter til.