Finansiering av tannhelsetjenester : hvordan synes tannlegene dagens finansieringssystem fungerer?

Abstract

I denne oppgaven har jeg sett på hvorfor tannhelsetjenester finansieres etter andre modeller enn øvrige helsetjenester. Hvorfor er det slik at voksne personer som hovedregel skal finansiere tannbehandling med egenbetaling i motsetning til de fleste andre helsetjenester som dekkes i større grad av offentlig finansiering? En gjennomgang av aktuell litteratur på området gir et innblikk i dette og det er vanskelig å finne andre årsaker til dette skillet mellom tannbehandling og andre helsetjenester enn at det er historisk begrunnet. Det ser ut til å være bred enighet både blant politikkere, befolkning og tannlegene om at tannhelse bør finansieres med større bruk av offentlige midler og mindre egenbetaling. Til tross for dette synes utviklingen å gå sent. Gjennom en spørreundersøkelse til alle yrkesaktive tannleger med medlemskap i Den norske tannlegeforening har jeg forsøkt å skaffe kunnskap om tannlegenes holdninger til dagens finansieringssystem og hvilke fordeler og utfordringer de opplever med dagens system. Til tross for at tannlegene svarer at de er fornøyd med dagens system peker de på flere utfordringer og svakheter med systemet. Dagens system for trygdestønad til tannbehandling gjennom Helfo systemet reguleres av et regelverk som oppleves som komplisert og utydelig. Refusjon er i flere tilfeller avhengig av hvordan den enkelte tannlege tolker regelverket. Det er flere pasientgrupper med stort behov for tannbehandling som ikke tilgodesees ved dagens system. Man kan tenke seg mange ulike modeller for finansiering av tannhelsetjenester og flertallet av tannlegene sier at de ønsker et tak på egenbetaling pr år for tannbehandling. Flere sier også at de ønsker finansiering av tannhelsetjenester på lik linje med øvrige helsetjenester gjerne gjennom en modell liknende fastlegeordningen. Det kan se ut som tannlegene, til tross for stor grad av tilfredshet med dagens organisering og finansiering av tannhelsetjenester, ser et behov for en omfattende gjennomgang av alternative finansieringsmodeller der både offentlig og privat sektor inkluderes.