| dc.description.abstract | Som en følge av at mange kommuner har en anstreng kommuneøkonomi og hele tiden må finne løsninger for å oppnå balanserte budsjetter, er det et stadig økende behov for omstilling i norske kommuner. Man ser at det hele tiden legges opp til forventninger rundt omstilling og endring, der organisasjoner forventes å ha en sterk strategisk ledelse. Strategisk planlegging er derfor en prosess som de fleste offentlige organisasjoner tar i bruk. Temaene for oppgaven er nettopp strategisk planlegging og ikke minst mellomledelse. Formålet med oppgaven er å belyse hvilke roller mellomlederne i Birkenes kommune har inntatt under den strategiske planleggingsprosessen i kommunen, der en stor strategisk omstilling utgjør det kontekstuelle bakteppet for denne prosessen. I tillegg til dette, har også oppgaven hatt som formål å undersøke hva som kan forklare de rollene mellomlederne har inntatt under denne prosessen, og seks hypoteser har blitt utformet og testet for dette formålet.
Oppgavens tema er forankret i teori om strategisk planlegging og mellomledelse, og koblingen mellom disse. Det er også tatt utgangspunkt i et teoretisk rammeverk for lederroller som benyttes for å analysere og for å plassere rollene til mellomlederne. Rammeverket viser til fire ulike roller, der den første er administratoren som kan beskrives som den strukturerte koordinatoren, den andre er integratoren som kjennetegnes av å være en tilretteleggende lagbygger, den tredje er entreprenøren som karakteriseres av å være en risikovillig innovatør, og den siste rollen er produsenten som kan beskrives som den utålmodige pådriveren. Metoden som er benyttet er kvalitativ og det er foretatt intervjuer med 6 mellomledere for å belyse rollene. Det er også intervjuet to toppledere og en politiker for å få frem informasjon om kommunen, omstillingsprosessen og prosjekt-balanse gruppene.
Et av hovedfunnene fra denne studien er at rollene som mellomlederne har spilt i den strategiske planleggingsprosessen kan plasseres i høyre del av rammeverket. Dette viser at mellomlederne er strategiske ledere som har evnen til å orientere seg i de eksterne omgivelsene for å tilpasse seg etter nye behov. Det er imidlertid to mellomledere som kan plasseres innenfor, administratorrollen, en innenfor entreprenørrollen og tre innenfor produsentrollen. Samlet sett bryter funnene noe med den tradisjonelle oppfatningen av mellomlederrollen, der de har blitt ansett til å være gode administratorer og integratorer som koordinerer og integrerer på tvers av organisasjonen. Mellomlederne viser at de evner å ta hensyn til profesjonsinteressene samtidig som de er strategiske med et ønske om å oppnå resultater.
4
Den andre problemstillingen hadde som formål å belyse hvorfor mellomlederne velger å innta bestemte roller. Her er det tre hovedfunn jeg ønsker å presentere. Det første funnet forklarer hvorfor mellomlederne trer inn i administrator og produsent roller, da det tyder på at den organisatoriske strukturen har en effekt på rollene. Læring og kompetanseutvikling er derfor viktig hvis man ønsker at mellomledere skal innta produsent roller der de er pådrivere for gode resultater. Det andre hovedfunnet viser at personlige egenskaper har en sterk sammenheng med hvilke roller som inntas. Det er samsvar med flere av respondentenes personlige trekk og den rollen de har spilt. Det siste hovedfunnet viser at eksterne konsulenter kan forklare hvorfor mellomledere ikke inntar aktive fremtredende roller som pådrivere eller motivatorer. Etter at den eksterne konsulenten deltok i en av gruppene inntok ingen av mellomlederne roller som pådrivere eller motivatorer. Dette funnet viser til at kommuner må være kritiske til å bruke eksterne konsulenter i for stor grad, fordi de gjør mer eller mindre hele jobben, og mellomlederne mister mulighet til å være pådrivere og motivatorer for egne ideer og løsninger.
Det kan konkluderes med at mellomlederrollene er meget komplekse og sammensatte. De viser at de er strategiske ledere som evner å orientere seg i de eksterne omgivelsene. Samlet sett dekker de alle dimensjonene i det teoretiske rammeverket for lederroller, og samtlige mellomledere har egenskaper fra mer enn en av rollekategoriene. Samtidig omtales effektive og gode ledere som ledere som har egenskaper fra mer enn en av rollene, der de er fremragende i en rolle, og sånn passe i andre (Adizes 1980). | nb_NO |
