| dc.description.abstract | Kvinners situasjon og karrieremuligheter som toppledere i næringslivet, har lenge preget offentlig debatt. Norge har en god likestillingspolitikk, som er forankret i lovverk. Likevel har de fleste lederposisjoner lav kvinnerepresentasjon, noe som reiser flere spørsmål. Kjønnsforskning om kvinners posisjon i næringslivet oppfattes å være forholdsvis begrenset. Det foreligger flere forklaringer på hvorfor kvinner er underrepresentert i toppstillinger og studier viser store variasjoner og ingen entydige svar. For å styrke kvinners muligheter på mannsdominerte arenaer, har det i lang tid blitt iverksatt ulike tiltak; egne kvinneutvalg, lovpålagte krav til bedrifter om kvinnekvotering og lederutviklingsprogrammer for kvinner. På tross av tiltak, synes kjønnsfordelingen i topplederstillinger, likevel, å ha vært relativt uforandret i lang tid. Formålet med masteravhandlingen har vært å undersøke hvilke virkninger lederutviklingsprogrammer for kvinner kan gi deltakere, og om slike tiltak kan bedre kjønnsbalansen i organisasjonslivets lederstillinger. Avhandlingen er en casestudie med en kvalitativ tilnærming, hvor deltakere fra lederutviklingsprogrammet Female Future, er blitt intervjuet. Informantenes meninger om programmet er blitt kartlagt, samt hvilken påvirkning deltakelsen har hatt på den enkeltes yrkeskarriere. Deres meninger og forklaringer om underrepresentasjon av kvinner, er også blitt undersøkt. Prosjektets tema er forankret i to teoretiske tilnærminger. Den første tilnærmingen omhandler lederutvikling og lederutviklingsprogrammer. Den andre tilnærmingen omhandler kvinners forhold til lederposisjoner, og ulike forklaringer på hvorfor kvinner er underrepresentert. Tilnærmingene og sammenhengen mellom dem, gjenspeiles i avhandlingens problemstillinger, som fokuserer på om lederutviklingsprogrammer for kvinner kan gjøre ledersjiktet mindre mannsdominert. Hovedfunnene i studien viser at Female Future har ført til flere positive konsekvenser for informantene. I etterkant av programmet er deltakere blant annet blitt mer ettertraktet på arbeidsmarkedet. Flere opplever jobbtilbud og styreverv som en direkte konsekvens av deltakelsen. Videre har deltakelse ført til viktig nettverksbygging, som flere mener er essensielt for karriereutvikling. iv Det er også andre, mer indirekte, virkninger av deltakelse på Female Future, som flere informanter understreker som svært viktige. Resultatene peker på at deltakelse har gitt økt selvtillit, økt bevisstgjøring av egne styrker og økt motivasjon til å søke posisjoner med innflytelse og makt. Informantene mener lederutviklingsprogrammer kan bedre kvinners selvfølelse, og på den måten få flere inn i ledelse. Dessuten peker informantene på flere forhold som bidrar til underrepresentasjon av kvinner i lederstillinger. Forhold som; utdanningsvalg, kvinners ambisjoner om topplederjobber, omsorg for barn, kritikk i toppstillinger, organisatoriske begrensninger, rekrutteringsprosesser og mindre tro på egne ressurser - hindrer kvinners muligheter. Funnene tyder på at kvinner begrenses av individuelle, strukturelle, tradisjonelle og kulturelle forhold. Individuelle og kulturelle forhold har størst innvirkning på kvinners lederkarriere og progresjon. Resultatene peker på at individuelle hindringer blant annet handler om at kvinner har mindre tro på egen kompetanse. En vurdering er at dette har sammenheng med sosiokulturelle oppvekstkår, hvor jenter er mer avhengig av andre, og spesielt av mor. Noe som synes å gjøre kvinner mer avhengig av oppmuntring fra mennesker i omgivelsene, og i noen tilfeller også når det gjelder å søke toppstillinger. Det å undervurdere egen kompetanse kan få følger for kvinner som generelt sett innehar de ressurser som skal til for å være i lederposisjoner. Det kan føre til at færre kvinner søker seg til krevende stillinger eller i mindre grad søker forfremmelse. Slike forhold kan igjen bidra til et ytterligere mannsdominert ledersjikt. Kulturelle hindringer handler om, blant annet, at kvinner er mer utsatt for press og kritikk i lederposisjoner. I denne sammenheng viser funnene at tradisjonelle kjønnsrollemønstre og rigide kulturer påvirker hvordan kvinner behandles i arbeidslivet. En type forklaring informantene peker på, er at kvinner i lederposisjoner fremdeles er i mindretall i ledersammenhenger og dermed skiller seg mer ut enn menn. Når de i mindretall inntar lederposisjoner, kan de lettere være gjenstand for negativt press. Tilslutt peker resultatene på at det fremdeles forekommer tradisjonelle oppfatninger om kjønnsroller, hvor mannen vurderes som bedre egnet til lederrollen, enn kvinnen. Slik avhandlingen peker på, er en vurdering at kjønnssammensetningen i ledelse påvirkes når kvinner unngår å gå inn i kritikkutsatte posisjoner. | nb_NO |
