| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler dyreetikk. Dyreetikken tar for seg menneskers behandling av dyr.
Jeg ville fokusere på tilfeller der det ble utvist dårlig moral i forhold til dyr, for å sette dette
problemet under lupen og diskutere det. Fordi mine kilder er skriftlige ble metoden
hermeneutisk. Jeg har avgrenset min diskusjon om dyr til de grupper av dyr som bor sammen med, eller i umiddelbar nærhet av mennesker på Agder. Denne hovedgruppen av dyr har jeg delt inn i tre
forskjellige undergrupper.
1. Kjæledyr – dyr som er tatt inn i en menneskefamilie uten noen annen funksjon enn
selskap og glede for familien.
2. Produksjonsdyr – dyr som ales opp for å brukes i produksjons av melk, egg og kjøtt.
Det vil hovedsakelig si storfe, svin og høns.
3. Bruksdyr – dyr som brukes av mennesker til å utføre ulike operasjoner. Jeg har valgt å
fokusere på førerhunden på grunn av den unike posisjon i samfunnet.
Jeg vil studere dyrs verdi i ulike moralske anliggender og laget derfor fem verdimodeller for å
kategorisere verdiene som tilegnes dyr:
1. Egenverdi/ moralsk verdi – denne verdien sier noe om dyrets egen verdi uavhengig av
dets rolle for mennesker. Egenverdien er noe dyret har i kraft av å være til, eller det
Tom Regan kaller å være subjekt-for-et-liv.
2. Sentimental verdi – Den sentimentale verdien bruker jeg som en målestokk på
kjærlige følelser overfor dyret. Det vil si om man føler empati med dyret.
3. Bruksverdi – hvor stor nytte man har av dyret
4. Pengeverdi - hvor mye dyret koster i innkjøp, eller dets ”markedsverdi”.
5. Produksjonsverdi – hvor mye dyret klarer å produsere for menneskers vinning. Denne
verdien gjelder mest for produksjonsdyr.
Gjennom teoriene til Peter Singer og Tom Regan ville jeg studere dyrevernloven og brudd på
denne. Jeg har gjennomgått flere avisartikler som omhandler dyremishandling, besøkt
Dyrebeskyttelsen og sett hvilke saker de har behandlet og jeg har fått en oversikt fra Agder
Politidistrikt over brudd på dyrevernloven over en femårsperiode fra 2001-2005
De fleste dyregruppene hadde flere av verdiene jeg brukte som et referanseverktøy.
Bruksverdien kom godt ut, men dyrenes egenskaper spilte også en rolle for deres moralske
status og verdi. De siste årene har det vært et økt fokus på dyrevelferd, men Norge henger allikevel etter når det gjelder økologisk gårdsdrift og bruk av økologiske produkter. Vi henger også etter når det gjelder vårt generelle dyresyn. I EU blir dyr sett på som følende individer, mend de i Norge
fremdeles er ”ting” og eiendeler. Jeg var interessert i å undersøke hvorfor interessen for dyrs
velferd synes å være så lav i den norske befolkningen og hvorfor det faller så få dommer ved
brudd på dyrevernloven. | |
