Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorWasvik, Tora Mathea
dc.date.accessioned2014-09-24T08:38:14Z
dc.date.available2014-09-24T08:38:14Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/221386
dc.descriptionMasteroppgave i velferdsstudier – Universitetet i Agder 2014nb_NO
dc.description.abstractI denne masteroppgaven har jeg forsøkt å undersøke (a) hva slags faktorer som kan ha betydning for om mennesker med Downs syndrom kan delta i det ordinære arbeidslivet, og (b) hva det betyr å ha en ordinær jobb for denne gruppa. I tillegg har jeg undersøkt (c) hvilke utfordringer mennesker med Downs syndrom møter i overgangen fra videregående skole og arbeidslivet. For å på best mulig måte belyse problemstillingen har jeg gjennomført åtte kvalitative intervjuer (i praksis flere informanter), samt e-post-intervjuer. Utvalget består av tre arbeidstagere med Downs syndrom, to arbeidsgivere som har ansatte med Downs syndrom, Omsorgstjenesten for funksjonshemmede, en rådgiver og en avdelingsleder (for hverdagslivstrening) i videregående skole og to Nav-kontorer (e-post-intervju). Jeg har drøftet funnene mine i lys av teorier som omhandler arbeidets funksjoner, identitetskonstruksjon, samt integrering og mangfold. I tillegg har jeg brukt Sens kapabilitetstilnærming og den sosiale modellen som et verktøy for å få et mer overordnet og generelt perspektiv på samfunnets utforming med tanke på funksjons- og utviklingshemmede. Mine funn tyder på at utfordringene unge mennesker med Downs syndrom møter i overgangen fra videregående skole til arbeidslivet, er preget av lærere og rådgiveres kontaktnettverk når det kommer til tilgjengelige praksisplasser, samt for liten grad av samarbeid med Nav. Lærere, foreldre og personlige kontakter spiller en stor rolle med tanke på hva slags praksis og jobb de får prøve seg i. Samarbeidet med Nav kan også framstå som noe rotete, og preget av manglende ansvarsfordeling. Når det gjelder hva slags faktorer som kan ha betydning for om mennesker med Downs syndrom kan delta i det ordinære arbeidslivet, handler dette mye om hvor de hadde praksis på videregående skole i tillegg til deres kontaktnettverk. For mine informanter har ikke Nav spilt en nevneverdig stor rolle, utover saksbehandling av økonomiske ytelser. Mange bedrifter har høyst sannsynlig tilgjengelige arbeidsoppgaver, men manglende kunnskap om eventuelle problemer eller kostnader skaper en barriere. Arbeidet ser ut til å være av stor betydning for mine informanter med Downs syndrom, selv om de ikke alle er like opptatt av om jobben er ordinær eller skjermet.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversitet i Agder / University of Agdernb_NO
dc.subjectME-509nb_NO
dc.titleÅ bryte et mønster: med Downs syndrom i vanlig jobb : hvilke faktorer har betydning for om mennesker med Downs syndrom kan delta i det ordinære arbeidslivet?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Sociology: 220nb_NO
dc.source.pagenumber108 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel