Veien og målet : en empirisk analyse av en pilegrimsvandring i dagens Norge

Abstract

I den senere tid har fokuset på pilegrimsvandringer økt. Dette er ikke lenger bare en religiøs bevegelse, men også offentlige myndigheter har interesser her, og har vært aktører i debatter og diskusjoner om hva som bør satses på. Flere pilegrimsleder blir gjenåpnet, og mange mennesker melder seg på pilegrimsvandringer. Den mest kjente pilegrimsleden i Europa er Santiago de Compostela i Nord-Spania. Her går millioner av mennesker hvert år (Bradley 2009). I Norge er leden til Nidaros den mest kjente. I min oppgave ønsker jeg å ta utgangspunkt i en av de mindre, lokale pilegrimsledene. I Agder og Telemark bispedømme er det ledene fra Seljord til Røldal, og fra Hovden til Røldal som er de mest kjente. Jeg har i den empiriske delen av oppgaven valgt å konsentrere meg om vandringen fra Hovden til Røldal. Mitt fokus vil først og fremst være møte med pilegrimer, deres motivasjon for å gå, samt hvilke tanker de gjorde seg underveis. Jeg vil også forsøke å komme litt inn på om, og i tilfelle hvor mye, det religiøse aspektet påvirket dem for å velge nettopp pilegrimsvandring