Mellom fragment og totalitet : en lesning av Øystein Lønns roman Hirtshals Hirtshals med spesielt fokus på form, erkjennelse og identitet
Abstract
Romanens fortelleteknikk er hovedfokus i kapittel 2. Her forsøker jeg å applisere
erkjennelses- og identitesaspektet på tekstens formale dimensjon. I denne delen av oppgaven
ser vi hvordan den impliserte forfatteren kompliserer forståelsesprosessen ved sin
tilbaketrukkethet. Fortelleren medierer situasjoner nøytralt, uten ytterligere forklaringer og
vurderinger. Resultatet er en diskurs som ligner på fotografienes virkelighetsgjengivelse og
filmens montasjeteknikk, og den mosaikken teksten skaper tvinger leseren inn i en aktiv
deltakelse fordi sammenhengen ikke ligger ferdig fortolket. Kapitlet viser hvordan verket er
konstruert på en måte som gjør at teksten likevel gir visse holdepunkter. Et av de sentrale
ubestemthetsstedene angår identiteten til fortelleren. Her blir det viktig å få fram hvordan en
slik diskurs formidler et virkelighetsbilde som problematiserer erkjennelsen og
konstitueringen av identitet i teksten. Videre leser jeg teksten i lys av samfunnsdimensjonen
og antyder hvordan tekstens form speiler den kapitalistiske strategien gjennom sine krav til
lesermedvirkning og kreativitet.
Kapittel 3 avgrenser teksten i forhold til sjanger, plasserer den i forhold til novellen og
vurderer hvordan den bruker kriminalfortellingen for å spille på leserens narrative begjær. I
forlengelsen av dette undersøker jeg i kapittel 4 romanens forankring til postmodernismen og
den senmoderne virkeligheten. Dette blir igjen grunnlaget for å se hvordan senmodernitetens
strategier leverer premissene for hvordan personene orienterer seg i verden, og hvordan en
lokal orden formes gjennom nærhetsstrategier. Personenes erkjennelsesbehov realiseres
gjennom det nære fordi ideologiene er døde. I senmoderniteten blir omgivelsene og stedene
viktig for identitetskonstitueringen. I vår heterogene samtid har de offentlige
totalitetsløsninger ingen betydning lenger. Jeg undersøker derfor hvilken betydning de
personene og miljøene Christer ferdes i har for hovedpersonens virkelighets- og
selvforståelse. Videre påpeker jeg hvordan nærhetsaspektet og de private relasjonene belyser
destruktivfenomenene i vårt kapitalstyrte samfunn og hvordan kritikken nedfeller seg på
kroppsnivå. Fokuset ligger på hverdagssituasjonen fordi det som skjer i den enkeltes liv bedre
belyser utviklingstrekkene enn ideologiske betraktninger og vurderinger.
Under plotvurderingen i kapittel 5 viser jeg hvordan kronologi og suksesjon
underordnes situasjon og rom. Romanens mange stemmer, brudd og ubestemthetssteder bryter
opp kronologien og tvinger oss til å anvende nye lesestrategier. Kapitlet blir derfor en
utforsking av romdimensjonens mulighetsaspekt på bekostning av det ensidige tidsaspektet
som har klebet ved litteraturforskningen fram mot vår tid. Den eksistensielle tilnærmingen blir fokuset i kapittel 6. Selvforståelsen og
samtidsforståelsen er et eksistensielt anliggende som utgjør tekstens sentrale klangbunn. Den
episke ursituasjonen fordrer at vi er opptatt av hvordan Christer og andre av personene i
romanen styres av grunnstemningene angst og kjedsomhet.
Description
Masteroppgave i Nordisk språk og litteratur 2006 - Høgskolen i Agder, Kristiansand
Publisher
Høgskolen i AgderAgder Universiy College