Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHult, Ida Elisabeth
dc.date.accessioned2009-09-07T12:17:43Z
dc.date.issued2008
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/139325
dc.descriptionMasteroppgave i nordisk språk og litteratur- Universitetet i Agder 2008en
dc.description.abstractFormålet med denne oppgaven har vært å undersøke variasjon og endring i talemålet til seks unge og to eldre informanter som alle er oppvokst i Halden. Informantutvalget er lite, noe som tilsier at dette er en individsentrert undersøkelse som går i dybden. De seks unge informantene består av fire jenter og to gutter på 16 år, mens de to eldre er menn på hhv. 76 og 79 år. De eldste informantene har her fungert som selvstendige forskningsobjekter, men også som en slags kontrollgruppe for å se om de gjennomgår den sammen utviklingen som de unge. Spørsmål som stilles i denne oppgaven, er hvilke språklige strategier de åtte informantene velger i hverdagen og hva som kan tenkes å ligge bak disse strategiene. Basert på de språklige dataene som er samlet inn, har jeg sett om det er mulig å si noe om de ni variablenes status i Halden-dialekten i dag. Jeg har benyttet både kvantitative og kvalitative metoder ved innsamling av data og håndteringen av dem. Ved hjelp av utfyllingsliste, bildeundersøkelse og dybdeintervju av hver informant, har det empiriske materialet blitt samlet inn og bearbeidet. Jeg har lagt vekt på å få fram informantenes eget syn og opplevelse av seg selv som menneske i en kompleks verden. Den observerte språkbruken fra dybdeintervjuet og bildeundersøkelsen er sammenliknet og nyansert med den rapporterte språkbruken fra utfyllingslisten. Den kvantitative analysen viser at informantene ser ut til å velge ulike språklige strategier i hverdagen, mens den kvalitative analysen prøver å forklare mulige årsaker til dette. Tre av de unge informantene skiller seg nevneverdig ut, to av dem ved å bruke mange standardformer og én av dem ved å benytte seg av tilsvarende få standardformer. Samtlige av de unge har likevel flere standardformer enn de eldre. I større eller mindre grad ser det ut til at informantenes språklige strategier kan knyttes til ulike sosiale og sosialpsykologiske mekanismer, så som personlighet og identitet, følelse av tilhørighet til Halden, sosiale nettverk og holdninger til dialekt.en
dc.format.extent1964300 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Agder : University of Agderen
dc.titleSpråk og lokal tilhørighet : om talemålsutviklinga hos ungdom i Haldenen
dc.typeMaster thesisen
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Linguistics: 010::Nordic languages: 018en
dc.source.pagenumber150 s.en


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel