Show simple item record

dc.contributor.authorRøed, Margrethe
dc.date.accessioned2011-09-26T11:52:33Z
dc.date.available2011-09-26T11:52:33Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/139154
dc.descriptionMasteroppgave i pedagogikk- Universitetet i Agder 2011en_US
dc.description.abstractBakgrunn: Skolebarn starter dagen forskjellig i forhold til hvor aktive de er på skoleveien, hvor mye de sover og hvilke måltidsrutiner de har. I det europeiske folkehelseprosjektet, ENERGY, er barn i syv land i Europa spurt om hva de foretar seg før skoledagen starter. Tidligere forskning viser forskjeller i vaner mellom land og sosiale grupper. Hensikt og problemstilling: Dette forskningsprosjektet ønsker å beskrive et element i elevers læringsmiljø, nemlig hjemmesituasjonen. Hensikten er å utforske hvordan barn i Norge starter skoledagen i forhold til andre land i Europa og i tillegg se på hva barnas kjønn og familiære bakgrunn har å si for valgene som blir gjort. Metode: Forskningsprosjektet er en kvantitativ analyse av over 5000 barns morgenrutiner der resultatene blir tolket i lys av Pierre Bourdieus teorier om kapital, felt og habitus. Dataene er hentet fra ENERGY-prosjektets kvantitative spørreundersøkelse som omhandlet spørsmål til ti- til tolvåringer og en av deres foreldre. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2010 i syv land i Europa, inkludert Norge. Resultat: De landene som har lavt score ligger i Sør-Europa og har lavt utdanningsnivå i befolkningen. I Norge har barna gode vaner om morgenen. Likevel scorer de barna som har foreldre med lang utdanning statistisk signifikant bedre enn barn som har lavt utdannede foreldre. I Norge finner vi større forskjeller mellom disse gruppene enn i de andre landene. Innvandrere scorer lavere enn de som er innfødte. Det er lite forskjell mellom hvordan gutter og jenter starter dagen. De som har innvandrerbakgrunn eller er fra en familie med lavt utdannede foreldre har mindre kulturell og økonomisk kapital enn andre, slik at de ikke har forutsetninger for eller velger å ta gode valg. De kan også ha vanskeligere for å tilpasse seg de feltene de til en hver tid befinner seg i, for eksempel på skolen, og gjør derfor vurderinger som er mindre fordelaktige. Konklusjon: Resultatene viser at foreldrenes utdanningsnivå er det elementet som har størst betydning for hvilke valg som blir gjort på morgenen, men også elevenes etniske bakgrunn har betydning. Jenter og gutter har like vaner, noe som betyr at de befinner seg i like omgivelser (felt). Barn i Norge har gode vaner, men det er store forskjeller mellom sosiale grupper. Nøkkelord Bourdieu, “sosial klasse”, morgenrutiner, kapital, felt, habitus, vaneren_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversitetet i Agder; University of Agderen_US
dc.subject.classificationPED 511
dc.title" En god start på skoledagen" : en kvantitativ undersøkelse av morgenrutiner i syv europeiske land med vekt på norske forholden_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280::Subject didactics: 283en_US
dc.source.pagenumber129 s.en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record