Førskolelærerne i samfunnets oppdragelses- og utdannelsesprosjekt. : systemteoretiske iakttagelser av førskolelærernes selvskapelse

Abstract

Intensjonen med masteroppgaven er å beskrive Utdanningsforbundets og Kunnskapsdepartementets iakttakelser av førskolelærerne for så å diskutere hvordan disse iakttakelsene bidrar til å etablere førskolelærernes grenser. Som analyseverktøy har vi anvendt systemteori, slik vi finner den hos Niklas Luhmann. Luhmanns meningsbegrep bidrar til konstruksjon av perspektivrike bilder av førskolelæreren. Et utvalg av begreper knyttet til Luhmann, presenteres tidlig i oppgaven. Videre rammes analysen inn av bilder av fortiden knyttet til samfunnsutvikling, barndom, barnehage, førskolelærere og profesjonsteori. I oppgavens analysedel har vi iakttatt dokumenter som vi mener er av betydning for dagens barnehagediskurs. I Rammeplan for førskolelærerutdanning konstrueres bilder av den blivende førskolelærers kunnskapsbase. Førskolelærernes pedagogiske profesjonsteori er tydelig koblet til pedagogisk praksis, mens tilknytningen til forskning og vitenskapelig kunnskap fremstår mer utydelig. Vi diskuterer hvordan førskolelærerne kan etablere grenser gjennom dette kunnskapsgrunnlaget. Utdanningsforbundets medlemmer kommuniserer, gjennom Høringsdokumenter, at refleksjonsbegrepet fungerer som et omdreiningspunkt for gruppens kunnskapsforvaltning. Begrepet anvendes nærmest som et slags opphøyet observasjonspunkt. Slik vi betrakter det, vil det være vanskelig for førskolelærerne å etablere grenser ved hjelp av unyanserte iakttakelser av refleksjonsbegrepet. I alle dokumentene er kommunikasjon av omsorg, kropp og helse nesten fraværende. Kommunikasjonen kobler hovedsakelig førskolelæreren til pedagogikk og læringsbegrepet. Det vil være vanskelig for førskolelæreren å avgrense seg ved hjelp av omsorgsbegrepet når det ikke har utspring i vitenskapelig kunnskap, men baseres på care-work. Iakttakelser av en strategi for kompetanseheving i barnehagesektoren kommunisert av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsforbundet, byr på, det vi betegner som, overraskende resultater. I disse dokumentene gjøres det ikke noe tydelig skille mellom de ulike yrkesgruppene i barnehagen utover førskolelærerens ledelsesfunksjon. Det synes som om Kunnskapsdepartementet vektlegger å utvikle barnehagen som lærende organisasjon, hvor forandring er et mål i seg selv. Det kommuniseres usikkerhet om det finnes kunnskap i barnehagen utover det som betegnes som taus og tradisjonsbundet kunnskap. I Utdanningsforbundets veiledning til kompetansestrategien, tematiseres ikke førskolelærernes kunnskapsgrunnlag særskilt. Slik vi betrakter det, markerer Utdanningsforbundet i stedet fagforeningspolitiske aktiviteter. Samtidig markerer de fellesskap med andre fagforeninger i stedet for å markere forskjeller og tydeliggjøring av førskolelæreren, noe som kunne bidratt til å øke førskolelærernes autonomi.