• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Faculty of Health and Sport Sciences
  • Department of Public Health and Nutrition
  • Master's theses in Psychosocial Health
  • View Item
  •   Home
  • Faculty of Health and Sport Sciences
  • Department of Public Health and Nutrition
  • Master's theses in Psychosocial Health
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

"A second chance" : en kvalitativ studie av mødre som har blitt fulgt opp av Forsterket helsestasjon

Andersen, Elin Thorvik
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Elin Thorvik Andersen oppgave.pdf (1.044Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/138850
Date
2012
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master's theses in Psychosocial Health [119]
Abstract
Bakgrunn: Rusmisbruk og svangerskap og barn har fått økt oppmerksomhet. Forskning viser at foreldre med ruserfaring er mer sårbare når det gjelder evnen til å være emosjonelt tilgjengelige og skape trygge og forutsigbare oppvekstsvilkår for barn. Noen kommuner har egne helsestasjoner eller eget tilbud for gravide og foreldre som har erfaring med rusmidler, for å styrke innsatsen for denne gruppen.

Hensikt og problemstilling: Studiens formål er å få innsikt i og opplysninger om hvordan brukere av Forsterket helsestasjon opplever dette tiltaket. Gjennom deres beskrivelse kan vi øke forståelsen og kunnskapen om Forsterket helsestasjon og mødre med ruserfaring. Oppgavens problemstilling er:

«Hvordan opplever mødre møtet med Forsterket helsestasjon?»

Metode: Studien er gjennomført ved kvalitative intervjuer av fem mødre som er brukere av Forsterket helsestasjons tjenester.

Resultater: Funnene i studien fremmer hva som virker, hva mødrene opplever som viktige i møtet mellom Forsterket helsestasjon og de som brukere. Informantene var generelt fornøyde med Forsterket helsestasjon. Funnene sier at relasjonen med jordmor og helsesøster var sentrale i dette møtet. Videre pekte funnene på behovet for en tilpasset og tilgjengelig tjeneste, der kunnskap, rollemodeller og respons fra jordmor og helsesøster var sentral. Funnene viste også at informantene opplevde det å bli gravid som en motivasjon for å slutte med rusmidler eller holde seg borte fra rusmidler. Informantene fortalte at livet hadde endret seg mye i positiv retning etter at de ble gravide og fikk barn.

Konklusjon: Funnene tyder på at informantene hadde godt utbytte av en nær, trygg og tett relasjon til jordmor og helsesøster. Denne relasjonen skaper rom og mulighet for å støtte mødrene til å være rusfrie og gode mødre for barna. Det å være rusfri kan sammenlignes med en bedringsprosess der det å selv ta aktivt del i bedringen er sentralt. Dette, sammen med det å selv bestemme tid og tilgjengelighet når det gjelder egne behov, er vesentlig. Videre peker funnene på at graviditeten gir mulighet for «a second chance» - en mulighet der «nye» psykologiske arbeidsmodeller kan endre mødrenes psykologiske arbeidsmodeller og gi livet en ny dimensjon. Resultatene i denne studien samsvarer med tidligere forskning.
Description
Masteroppgave i psykisk helsearbeid ME-504 2012 – Universitetet i Agder, Grimstad
Publisher
Universitetet i Agder / University of Agder

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit