Livet etter opptrappingsplanen : pårørende til mennsker med alvorlig psykisk lidelse sin opplevelse av endring etter 10 år med opptrapping

Abstract

Bakgrunn og hensikt: Denne studien har som mål å si noe om hvilke endringer Opptrappingsplanen for psykisk helse har ført til for pårørende til mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Stortingsmelding 25,- 1996-97, «Åpenhet og helhet» kom i 1996. Her ble en rekke mangler for mennesker med alvorlige psykiske lidelser påpekt. Opptrappingsplanen varte i 10 år og avstedkom en rekke endringer. Mye kan tyde på at det har vært en fokusdreining vekk fra opprinnelige målgruppen, og mot grupper med høyere bedringspotensiale over kortere behandlingstid. Metode og utvalg: Dataene er produsert gjennom fokusgruppeintervju med pårørende. Disse er alle medlemmer av Landsforeningen for pårørende innen psykiatri, og ble kontaktet gjennom informasjon til foreningen, hvorpå jeg ble kontaktet på forskjellig måte av de som var interessert. Resultat og konklusjon: Undersøkelsen viser at pårørende til dels opplever større omsorgsbelastning nå enn tidligere. De opplever at behandlingsapparatet ikke lenger prioriterer denne gruppen, og at kortere behandlingsløp, manglende kontinuitet og krav om effektivitet er blitt kriterier som diskvalifiserer dem for behandling. Alvorlig psykisk syke blir ikke tilgodesett med den kompetanseøkningen som har funnet stede. Dette øker belastningen på pårørende. Mange pårørende opplever seg som en underkjent ressurs, og har et ønske om å delta i planlegging av tiltak som en likeverdig samarbeidspartner. Det synes som opptrappingsplanen ikke har fungert etter intensjonen for denne gruppen, og mye tyder på at dette kan ha sin årsak bl.a. i en fokusforskyvning i løpet av opptrappingsperioden.