| dc.description.abstract | Studiens tema er nettverksmøter, og problemstillingen er: ”Hva opplever og erfarer terapeuter som sentrale faktorer i nettverksmøtet?” Hensikten er å belyse dem og se på hvilken betydning det kan ha i nettverksmøter. Bakgrunnen er blant annet økende oppmerksomhet på den ressursen nettverket er, og egenerfaring som pårørende i nettverksmøter basert på ”Åpne samtaler i nettverk”. Teorien er empiristyrt. Som metode ble det valgt kvalitativt forskningsintervju i form av fokusgruppeintervju. De syv informantene arbeider i forskjellige kommuner. Noen jobber med barn og noen med voksne, og de er i fra 1. og 2. linje.
Studiens funn viser at det er mange faktorer, både forutsette og uforutsette, som påvirker et nettverksmøte, både i ventet og uventet retning. Nettverkstenkning er blitt integrert som en holdning, men flere av de syv trinnene som var basis er blitt skolelærdom og ikke et arbeidsredskap i hverdagen. I ytterste konsekvens kan nettverksmøter føre til en avhengighet. Det kan være utfordrende å få i gang en god dialog når det er med personer som kan ha makt over andre. Men også personer som ikke mestrer kommunikasjon så bra, for eksempel noen menn, kan slite og føle avmakt i nettverksmøter.
Konklusjonen er at mange faktorer påvirker nettverksmøtet. Noen av dem er forutsett og andre er ikke. Når terapeutene er oppmerksom på hva som kan påvirke møtet, har de mulighet for å bringe eventuelle dilemma åpent opp i dialogen, men denne dialogen kan stille store krav til terapeuten. | no_NO |
