Elektronisk kurve - mulighet for reduksjon av legemiddel feil i sykehus?

Abstract

Introduksjon: Informasjonssystemer har ført til store endringer også i helsesektoren. Det meste av pasientjournalen er nå elektronisk, men arbeidsprosessene rundt forordning og administrering av legemidler foregår på de fleste sykehus fremdeles manuelt. Da legemiddelfeil er et stort problem, foreslår Helse- og Omsorgsdepartementet elektroniske systemer som et tiltak for å redusere legemiddelfeil. Tidligere forskning viser imidlertid at innføring av elektroniske systemer ikke nødvendigvis fører til reduksjon, da nye legemiddelfeil også oppstår. En har derfor i denne studien ønsket å se hvordan slike systemer kan påvirke legemiddelfeil. Metode: For å besvare problemstillingen har en brukt kvantitativ metode med et nettbasert spørreskjema. Det ble distribuert til ca. 300 leger og 400 sykepleiere ved Akershus universitetssykehus HF, og det er gjort én undersøkelse for hver av gruppene. Teoretisk rammeverk har vært DeLone og McLeans modell for IS suksess fra 2003. Resultat: Funnene i studien viste at legene vurderer kvaliteten på systemet lavere enn sykepleierne, og at de også totalt sett var mindre positive til elektronisk kurve enn sykepleierne. Det begge gruppene vurderer høyest er nytteverdi, lesbarhet og varsler. De fleste er også fornøyd med opplæringen de har fått. Mulighet for å aktivere feil pasient i skjermbildet, nedetid og “heng” i systemet, samt andre tekniske faktorer, var elementer som ble vurdert lavt og som de mener kan føre til legemiddelfeil. Diskusjon: En mener at legers og sykepleieres erfaring med den elektroniske kurven i DIPS må tas på alvor, og at ledelsen bør sikre en obligatorisk opplæring og oppfølging av superbrukere og nyansatte. En har sett at holdninger har sammenheng med svarene som avgis, og det oppfordres derfor til at ledere formidler positive holdninger om den elektroniske kurven. Søkeord: elektronisk forordning, elektronisk administrering, informasjonssystemer, suksess, kvalitet, legemiddelfeil.