Hva er uønsket med deltid? : en historisk-sosiologisk analyse

Abstract

Denne oppgaven tar utgangspunkt i begrepet uønsket deltid, som strengt tatt viser til den enkelte arbeidstakers arbeidstidsønsker, men som åpnes opp for mulige andre betydninger. Hensikten har vært å undersøke hva som i det hele tatt er uønsket med deltid, og hvorfor. Metoden har vært dokumentanalyse. Fokuset er blitt rettet mot situasjonen i helse- og omsorgsektoren. Det konkluderes med at deltidsarbeid kan være uønsket ut fra en rekke hensyn som både viser til den enkelte arbeidstakers interesser i form av tap av goder som lønn og pensjonspoeng, tilhørighet og integrasjon, men også til samfunnsøkonomiske og velferdspolitiske interesser, kvinnepolitiske interesser, bruker- og pasientinteresser, profesjonsinteresser og fagforeningsinteresser. Deltid blir ansett for å være likestillingshemmende og i utakt med arbeidstidspreferanser generelt blant kvinner. Deltid blir ansett for å være en ordning som muligens er bra for de privilegerte, men uheldig for grupper av arbeidstakere som ikke kan støtte seg økonomisk til andre. Det er altså en ordning som virker til dels forsterkende på sosial ulikhet. Frivillig deltidsarbeidende kan bli oppfattet som unnasluntrere i den store dugnaden det er å få velferdskabalen til å gå opp, med nok folk til helse og omsorg i årene som kommer. Deltid forbindes i noen grad med en lite engasjert holdning til arbeidet, og som tilpasning til velstand. Det eksisterer også en uvilje mot å benytte mer deltid som IA-virkemiddel, blant annet fordi den deltidsarbeidende går glipp av goder som er tett knyttet til deltakelse i arbeidslivet. Å arbeide deltid er ikke minst problematisk for den enkelte i en kultur hvor forbruk spiller en så sentral rolle, og hvor tilgangen til mange sosiale arenaer går via lommeboken.