Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorTrondal, Jarle
dc.contributor.authorKiland, Charlotte
dc.date.accessioned2010-01-14T14:52:32Z
dc.date.issued2009
dc.identifier.citationTrondal, J., & Kiland, C. (2009). Byråkrati og geografi : geografisk relokalisering av norsk sentralforvaltning Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, 25(4), 330-355 391-392.en
dc.identifier.issn0801-1745
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/136564
dc.descriptionAkseptert versjon av en artikkel som er publisert i tidsskriftet: Norsk statsvitenskapelig tidsskrift Publisert versjon tilgjengelig fra forlaget på : http://www.idunn.no/ts/nsten
dc.description.abstractThis study suggests one organisational theory approach to explain the geographical relocation of agencies in Norway. The question posed is how the Government succeeded in geographical relocation of a package of domestic agencies. The argument advocated is that the formal organisation of the decision-making process in Government largely explains the success of the proposal. The Government worked against several odds: Physical relocation of institutions tends to mobilise attention and resistance from affected stakeholders, earlier attempts on physical relocation of agencies had largely failed, and the current Government had no parliamentary majority. Studies demonstrate that large-scale reform processes tend to be characterised by medium degrees of hierarchical control. Instrumental leadership tends to be more present in minor institutional reforms than in large-scale reforms. This study suggests that a large-scale physical relocation of agencies was completed largely through the formal design of the reform process, safeguarding hierarchical leadership from the government Artikkelen presenterer et organisasjonsteoretisk perspektiv på fysisk relokalisering av sentraladministrative organer. Spørsmålet artikkelen reiser er hvordan regjeringen lyktes i geografiske flytting av statlige tilsyn. Argumentet som fremmes er at den formelle organiseringen av beslutningsprosesser i stor grad kan forklare utfall. På mange måter arbeidet regjeringen Bondevik mot mange odds: Fysisk relokalisering av institusjoner mobiliserer ofte mye oppmerksomhet og motstand fra berørte institusjoner, tidligere forsøk på utflytting av statlige tilsyn hadde i hovedsak strandet, og regjeringen Bondevik hadde ikke flertall bak seg i Stortinget. Tidligere studier viser at større reformprosesser kjennetegnes ved begrenset mulighet for styring og kontroll fra politisk-administrative ledelse. Innslaget av instrumentelt lederskap synes å øke i mer avgrensede omorganiseringer sammenlignet med store forvaltningsreformer. Denne studien viser derimot at utflytting av statlige tilsyn i stor skala ble sikret gjennom den formelle organiseringen av beslutningsprosessen.en
dc.format.extent163524 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetsforlageten
dc.titleByråkrati og geografi : geografisk relokalisering av norsk sentralforvaltningen
dc.typeJournal articleen
dc.typePeer revieweden
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240::Public and private administration: 242en
dc.source.pagenumber330-355 391-392en
dc.source.volume25en
dc.source.journalNorsk statsvitenskapelig tidsskriften
dc.source.issue4en


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel