| dc.description.abstract | Bruken av metode i systemutvikling har lenge vært sett på som et viktig element for å kunne gjennomføre prosjekter raskt, strukturert, effektivt og forutsigbart. Noe som derimot har kommet frem rundt dette, er at nesten ingen bruker metoden helt slik den er tenkt og man ender opp med å gjøre tilpassninger. Videre forskning på hvorfor metoder fungerer eller ikke, er dermed problematisk ettersom alle bruker metodene forskjellig. Det jeg derfor har sett nærmere på, er i stedet rutiner og praksis.
Studien har tatt for seg to rutiner i en lokal avdeling i et større konsulentselskap, med fokus på testrutine og rutine for smidig utvikling. Det er blitt gjort kvalitativ forskning med enkelt case studie som utgangspunkt. Jeg gjorde en litteraturstudie i forkant av datainnsamlingen som la grunnlag for min forståelse av emnet og mitt ønske for videre forskning. Gjennom forskningen gjorde jeg også noe observasjon, men hovedfokus for innsamling av data var gjennom semistrukturerte intervjuer. Under intervjuene forsøkte jeg å avdekke så mye detaljer som mulig rundt de to rutinene i avdelingen jeg studerte.
Resultatene har blitt vurdert opp mot rammeverket ”A framework for describing ISD practice in context” i tillegg til problemstillingen. Problemstillingen gjennomgikk en viss utvikling basert på dataene jeg samlet inn og i startfasen ønsket jeg å kartlegge forskjeller mellom definerte og utførte rutiner og hvorvidt dette førte til bevisst endring og gjerne innføring av nye eller reviderte rutiner. Da resultatene viste at avdelingen ikke har gjennomført endringer i nyere tid ble det derfor heller interessant å se på: Hvilken motivasjon og forutsetning har man for å videreføre systemutviklingsrutiner i en bedrift?
Motivasjonen for videreføring av rutiner fremstod hovedsakelig som bekvemmelighet. Da både i form av at det er enkelt å slippe å endre noe, men også i form av at det ”alltid har vært sånn”. Motivasjon og forutsetninger henger nøye sammen og den viktigste forutsetningen for videreføring av rutiner er det faktum at det de gjør nå, tydeligvis fungerer. At de velger å la være å gjennomføre endringer tyder på at de forventede konsekvensene av endring ikke veier opp for kostnadene og ressursene som er nødvendig for dette.
Mitt råd til avdelingen vil være å bruke mer tid på bevisstgjøring og evaluering av rutiner og arbeidsmåter slik at man er klar over hvorfor man jobber som man gjør. Får man faktisk en ønsket effekt, eller er man rett og slett for ”lat” til å finne ut om man burde drive rutineendring eller ei?
Videre ser jeg at generaliserbarheten av studien sannsynligvis er noe begrenset, men det er likevel interessant å se hvordan testrutinen som fremkom av intervjuene kanskje også kan tas i bruk av andre bedrifter da den fremstår som relativt enkel og ressursbesparende. Päivärinta et al., (2011) beskriver ønsket om en rutinedatabase og testrutinen jeg har avdekket i min forskning kan ses på som et potensielt bidrag til denne. Studien bidrar også med en mer generell bevisstgjøring rundt temaet og gir en dypere forståelse av rutiner og spesielt rutiner sett opp mot metode og hvordan man kan lære av seg selv og erfaringer | no_NO |
