| dc.description.abstract | Denne studien handler om overgangen fra prosjekt til drift ved innføring av SAP ERP.
Studien er gjennomført som en kvalitativ case-studie i konteksten rundt organisasjonene som
implementerer, drifter og videreutvikler Forsvarets informasjonssystem – Felles Integrert
Forvaltningssystem (FIF). For å forstå hva denne faseovergangen innebærer for en
organisasjon, er fokuset rettet mot oppgaver, kompetanse, og overføring av kunnskap fra
prosjekt til drift i livssyklusen til ett ERP-system. Målsetningen har vært å avdekke forhold
som kan forklare hvordan overgangsfasen kan håndteres. Studien bygger på faglitteratur
innenfor prosessbasert forskningstradisjon, supplert med leverandørinformasjon fra SAP ERP.
Fokusområdet i faglitteraturen er ERP-livssyklusmodeller, som er forsøkt brukt til å forklare
overgangen fra prosjekt til drift.
Studiens forskningsspørsmål er rettet mot oppgaver, kompetanse, og overføring av kunnskap
fra prosjekt til drift – De viktigste empiriske funnene er at ERP-systemer genererer en rekke
oppgaver for både virksomheten (funksjonell side) og IT-avdelingen (teknisk side). Den
viktigste oppgaven som er identifisert i denne studien, er samspillet mellom funksjonell og
teknisk side fra prosjekt og over til drift. Dette samspillet er viktig for evnen til å drive
kontinuerlig forbedring etter at løsningen er driftssatt. Studien har påvist at det er mangler i
faglitteraturen på dette området. Dette gjelder spesielt sammensetningen av forvaltningen av
ERP i et post-implementeringsperspektiv. Faglitteraturen fokuserer i betydelig grad på
tekniske aktiviteter etter go-live. Leverandørinformasjon fra SAP viser at en sammensetning
av ressurser fra virksomheten (funksjonell side) og IT-avdelingen (teknisk side) er nødvendig.
Dette må på plass for å få til en vellykket implementering og adopsjon for å innfri gevinstene
som systemet lover.
Det er behov for en sammensatt kompetanse for å dekke opp både et funksjonelt og teknisk
perspektiv. Det er viktig å ha god kompetanse om fagområdet som løsningen skal dekke. I
tillegg er prosesskompetanse sentralt, både for å forstå hvordan virksomheten henger sammen
og hvordan man kan drive kontinuerlig forbedring. Teknisk kompetanse
handler i stor grad om SAP kompetanse og om verktøy og metoder for implementering og
drift av SAP, endringsledelse, konfigurasjonsstyring og testing. Det handler om å kunne sette
et fagområde inn i ett større bilde, begynne å tenke nytt – tenke prosess og hvordan SAP
fungerer. Overgangen fra prosjekt til drift må planlegges grundig. For å sikre at denne
overgangen blir så smidig som mulig, bør ressurser som jobber med teknisk forvaltning inngå
som ressurser i prosjektorganisasjonen. Det samme gjelder funksjonell forvaltning, hvor
ressurser fra virksomheten bemanner opp prosjektorganisasjonen. En vellykket postimplementering
består av kompetansesentre innenfor hvert fag- eller løsningsområde. Det vil
si at en organisasjon, eksempelvis for fagområdet logistikk har funksjonelle og tekniske
ressurser som har dedikerte arbeidsoppgaver og mandat til å kalle sammen nødvendige
interessenter når beslutninger som påvirker organisasjonens logistikkvirksomhet må tas. Dette
perspektivet er utelatt i faglitteraturen.
Studien har også påvist funn som bør være av interesse for Forsvaret. Det mangler en klar
strategi for Forsvarets ERP-system. Dette strategidokumentet finnes kun i dag stykkevis og
delt gjennom prosjektene business case.
Forsvaret har en organisasjonsstruktur med maktkonstellasjoner som tviholder på sin
funksjonalitet. Man klarer ikke å få aksept for behovet for et stort felles prosjekt for denne
typen funksjonalitet. Dette fører til mange implementeringer av funksjonalitet som strengt talt ikke er av viktig strategisk betydning for Forsvaret. Dette er et viktig funn, som slik jeg
oppfatter det, har en klar sammenheng med at det funksjonelle forvaltningsmiljøet og
prosesseierskapet i Forsvaret er fragmentert. Dette er en viktig implikasjon for Forsvarets
beslutningsevne når det kommer til FIF. | no_NO |
