Boliglån: fungerer frarådningsplikten etter sin hensikt?

Abstract

Hovedformålet med utredningen er å undersøke hvorvidt frarådningsplikten ved utgivelse av boliglån overholdes. Utredningen tar også tak i hvordan fraråding praktiseres, og sammenligner tre banker av ulik størrelse; en liten, en mellomstor og en stor. Det ble til sammen intervjuet seks rådgivere, det vil si to rådgivere fra hver bank. I intervjuene ble det blant annet stilt spørsmål i forhold til rådgivningsprosessen, rådgivernes rolle og frarådning. Utredningen deles inn i fem deler. Den første delen omhandler introduksjon til tema og utredningens begrensninger. Del to presenterer teori som er relevant i forhold til rådgivningsprosessen, samt faktorer på kundens side og faktorer på rådgivers side som kan være med å forklare nærmere om forholdene rundt frarådningsplikten. I del tre presenteres den kvalitative metoden som er anvendt. Her forklares grunnlaget for valg av metode, utvalg, datainnsamling og dataanalyse. Del fire omhandler selve analysen av den innsamlede dataen og her får man et bedre innblikk i hva rådgiverne faktisk har svart i intervjuene. Del fem er den avsluttende delen, hvor det oppsummeres og gis konklusjoner i forhold til de innsamlede dataene. I tillegg gis det forslag til videre forskning. Det avdekkes at rådgivningsprosessen er en kompleks prosess, med mange innspillende faktorer. Det viser seg også at det er variasjon i hvordan frarådningsplikten faktisk praktiseres. Det drøftes også nærmere hvorvidt frarådningsplikten fungerer etter sin hensikt; om den beskytter forbrukerne.