| dc.description.abstract | Oppgaven omhandler det fragmenterte strømnettmarkedet i Norge. I 2010 var det kun tolv selskaper (8 % av sektoren) med mer enn 50 000 kunder. Disse selskapene hadde gjennomsnittlig 151 000 kunder per selskap. Resten av sektoren hadde totalt 0,98 millioner kunder, som tilsvarer gjennomsnittlig 7 000 kunder per selskap. En relevant problemstilling er dermed om strømnettsektoren er for fragmentert, noe som kan skape ineffektivitet og dermed redusert verdiskapning både for eierne og samfunnet generelt. Målet med oppgaven er derfor å analysere om det finnes urealiserte skalafordeler og vurdere eierskap og god eierstyring, på grunn av at eierstyring antas å påvirke både effektiviteten og ageringen i sektoren. Oppgaven vil også analysere relevansen til ulike argumenter uttrykt i media.
Energidistribusjon er sterkt påvirket av sektorens mange reguleringer, geografiske utfordringer tilknyttet bygging av anlegg, kapitalintensiv og mange ulike eiertypesammensetninger. Samtidig er strømforsyning et samfunnskritisk område. Disse faktorene gjør energidistribusjon til en svært interessant sektor for analyse. Den store mediedekningen tilsier at potensielle skalaeffekter har stor betydning både for selskapene selv, staten, regionene og den generelle befolkningen i Norge.
Den norske stat (men ikke alltid norske kommuner) har en meget sterk finansiell stilling, så behov for kapital er en motivasjon for privatisering av selskaper. Derimot består den norske strømnettsektoren hovedsakelig av offentlig eierskap, selv om eierskapet i strømnettselskaper ikke er underlagt begrensninger (Thema Consulting Group, 2012). Dette gir grunnlag for å analysere om offentlig eierskap er mer effektivt enn privat. Graden av interessekonflikt, kompetanse og eierstyring vil være forskjellig for ulike typer eierskap. Ved offentlig eierskap oppstår dobbeltagentproblematikken ettersom alle innbyggerne i landet er eiere. Innbyggerne delegerer kontrollen videre til folkevalgte politikere, som igjen delegerer til selskapets ledelse. Spesielt i offentlige eide foretak er ledelsen derfor som regel bedre informert om forholdene i virksomheten enn eierne og deres politiske representanter (Nikogosian og Veith, 2012). Imidlertid tilsier teorier om politisk økonomi at det ikke er forholdet mellom ledelsen og eieren som er det store agentproblemet, da de folkevalgte politikerne kan svekke effektiviteten for å forbedre sjansen til å bli gjenvalgt (Sørensen, 2007). Eierskapets påvirkning på finansieringsbeslutninger er basert på antakelsen om at strømnettselskaper med
sterkere eierstyring vil prioritere investeringer hvor kostnadene kan flyttes over til kundene. Skalafordeler tilsier at selskaper vil få en reduksjon i marginalkostnaden per enhet produsert, både faste og variable kostnader. Målet er å øke virksomhetsenhetenes volum (kunder og levert energi) og samle geografisk uavhengige aktiviteter, noe som vil kunne skape økt spesialisering samt kostnadskutt på enhetsnivå. Samtidig må dette sees i sammenheng med ulike rammevilkår (kundekonsentrasjon etc.), og ulemper tilknyttet skala som påvirker hvor betydelige stordriftsfordelene blir. I tillegg antas optimal skala å variere stort avhengig av selskapet, eierne og regionen.
På bakgrunn av teori og datamateriale tilknyttet strømnettselskapene i Norge, danner jeg ulike hypoteser som igjen testes ved bruk av kvantitativ analyse. Tilknyttet hypotesen om eierskap og effektivitet, antyder analysene økt effektivitet blant offentlig eierskap (spesielt interkommunalt). Hovedhypotesen omhandler skala- og eierskapseffekter på kostnadsstrukturen. Både bivariate og multivariate analyser viser potensielle stordriftsfordeler tilknyttet investering, drift og innkjøp. På den annen side reduseres enkelte stordriftsfordelene av rammevilkår (kundekonsentrasjon), privat eierskap samt ulemper ved stordrift (økt administrative kostnader). Analyser tilknyttet ulike finansieringsbeslutninger, viser at private (spesielt børsnoterte) strømnettselskaper finansierer betraktelig mer av nyinvesteringene direkte gjennom engangsbeløp fra kundene (anleggsbidrag) enn andre energiselskaper.
Likevel, på bakgrunn av analysene vil en restrukturering kunne realisere stordriftsfordeler som potensielt også kan bidra til at selskapene står bedre rustet til å takle utfordringene i tiden som kommer. Dette gjør at selskapets styre, ledelse og eiere må nøye vurdere strategien fremover. For eksempel kan eierne ta initiativ til restrukturering for å redusere den fragmenterte strukturen, redusere investeringsomfanget til såkalte ”må” investeringer eller øke gjeldsopptaket (Thema Consulting Group, 2012). Myndighetene må gjennom sin offentlige politikk være behjelpelige med kapital og sikre forsyningssikkerhet, men bevilgningene bør ikke hindre en markedseffektiv restrukturering. Et relevant spørsmål er om myndighetene med disse bevilgningene hindrer en restrukturering, og ”skjuler” ineffektivitet påvirket av størrelse og eierskap. | no_NO |
