Valutarisiko og risikostyring : motivasjon for Monark AS til å sikre seg mot valutarisiko

Abstract

Denne masterutredningen omhandler valutarisiko og risikostyring, med hovedvekt på motivasjon for å benytte sikringsinstrumenter. Vi har tatt for oss casebedriften Monark AS som presenteres tidlig i oppgaven. Vi beskriver risikotypene systematisk og usystematisk risiko. Relevant teori som påvirker valutakursen er gjennomgått og sammenlignet. Det eksisterer tre typer eksponering; transaksjons-, økonomisk- og regnskapsmessig eksponering. Hvordan Monark kan sikre seg mot de ulike typene eksponering er gjennomgått og eksemplifisert. Monark kan sikre sine kontantstrømmer ved å benytte terminkontrakter (forward og/eller futures), opsjoner eller pengemarkedet. De ulike alternativene sammenlignes, og ut i fra dette kombinert med risikoaversjon har vi drøftet og foreslått mulige løsninger. Monark inngikk terminkontrakter første gang desember 2008 (for 2009). Motivasjon for inngåelse av disse kontraktene har bakgrunn i deres økonomiske situasjon og forventninger til markedet. Vi har foretatt en regnskapsanalyse og sett på graden av gjeldsfinansiering og kapitalstruktur. Videre har vi sett på Monarks motivasjon for å fortsette å sikre i 2010. For å si noe om dette har vi foretatt tre analyser; en scenarioanalyse, en følsomhetsanalyse og en analyse i risikostyringsprogrammet Crystal Ball. Scenarioanalysen består av fire scenarioer. Scenario 1 beskriver dagens situasjon hvor 50 % av salget i euro er sikret ved hjelp av terminkontrakter. I scenario 2 beskrives en alternativ situasjon hvor alt salget skjer til spotkurs. I Scenario 3 og 4 har vi sett på tilfeller hvor henholdsvis 40 % og 60 % av salget i euro er sikret ved bruk av terminkontrakter. Vi ønsker å se på Monarks følsomhet knyttet til valutakurs og har derfor utført en følsomhetsanalyse for 2010-2012, hvor vi benytter funksjonen målsøk i Microsoft Excel. Følsomhetsanalysen foreslår en spotkurs der sikkerhetsmarginen er 0, det vil si der inntektene dekker samtlige kostnader og overskuddet blir 0. Vi har tatt i bruk risikostyringsprogrammet Crystal Ball, for å se på effekten av sikring. Ved hjelp av Excel og Crystal Ball har vi bygget opp to modeller som gjenspeiler sannsynligheten for positivt resultat. Modell 1 ser på sannsynligheten når alt salg skjer til spotkurs, mens modell 2 ser på sannsynligheten når 50 % er sikret ved hjelp av terminkontrakter. Det finnes utallige feil som kan forekomme når man bedriver risikostyring. Vi har sett på noen feilkilder og hvordan disse kan unngås. Avslutningsvis tar vi for oss ett empirisk 4 eksempel hvor det som i utgangspunktet så ut til å være et sikringsinstrument viste seg i realiteten å være et instrument som ga høy grad av risiko, med fare for store tap.