Relasjonskontrakter i offentlig privat samarbeid

Abstract

Gitt at et byggeprosjekt skal gjennomføres som Offentlig Privat Samarbeid (OPS): Hva slags samarbeidsform gir da det beste resultatet? Dette er en eksplorativ studie med utgangspunkt i følgende problemstilling: ”Hvordan påvirker graden av relasjonskontrakt resultatet i OPS?” Oppgaven starter med en litteraturstudie av tre kjente teorier fra organisasjonslitteraturen. Teorien om transaksjonskostnadsanalyse (Coase 1937; Williamson 1979) tar utgangspunkt i tre dimensjoner: Transaksjonshyppighet, usikkerhet og relasjonsspesifikke investeringer. Intensiteten i disse dimensjonene får betydning for hva slags organisasjonsform som bør velges for å minimere summen av transaksjonskostnader og produksjonskostnader. Teorien om relasjonskontrakter (Macneil 1978) beskriver et kontinuum av mulige relasjonsformer mellom ytterpunktene fra en diskret transaksjon til en relasjonskontrakt. Et sett med normer benyttes for å beskrive partenes relasjon, og plasserer transaksjonen på kontinuumet. Teorien om forpliktelse og tillit (Morgan og Hunt 1994) er beslektet med teorien om relasjonskontrakter. Den hevder at forpliktelse og tillit er de avgjørende nøkkelvariablene for suksess i et partnerskap. Disse tre teoriene anvendes så på en OPS- kontekst. Teorien om relasjonskontrakter synes anvendelig for å beskrive samarbeidsformen og den juridiske kontrakten mellom partene. Teorien om forpliktelse og tillit benyttes som støtte for å operasjonalisere graden av relasjonskontrakt. Endelig benyttes teorien om transaksjonskostnadsanalyse for å predikere hvor på kontinuumet mellom diskret transaksjon og relasjonskontrakt et OPS- prosjekt bør ligge. En sentral antakelse i oppgaven er at et OPSprosjekt er utsatt for høy usikkerhet og middels til høy grad av relasjonsspesifikke investeringer. Oppgaven går så over i en fase med kvalitative studier. Det gjennomføres åtte dybdeintervjuer med nøkkelpersoner fra tre OPS- prosjekt: Høybråten skole, Persbråten skole og administrasjonsbygg for Politiets Data og Materielltjeneste (PDMT). Respondentenes svar føres i en intervjulogg og kategoriseres i en respondent/tema- matrise. Dette brukes som utgangspunkt for å studere likheter og forskjeller mellom de ulike prosjektene. Respondentene synes samstemt i at forpliktelse og tillit er viktige faktorer i et OPS- prosjekt, mens de deler seg i synet på utforming av den juridiske kontrakten. Noen ønsker seg enklere og mer forståelige kontrakter, og kravspesifikasjon basert på funksjonsbeskrivelser. PDMTRelasjonskontrakter i Offentlig Privat Samarbeid - V - prosjektet fremholdes som et eksempel til etterfølgelse. Andre fastholder viktigheten av detaljbeskrivelser. En kort oppsummering av respondentenes tilbakemeldinger er gjengitt i slutten av kapittel 4 (Tabell 2). Respondentenes tilbakemeldinger diskuteres så i lys av teorien. Målet er å forstå konteksten bedre, og utvikle forskningsforslag som kan legge grunnlag for å teste hypoteser i senere kvantitative undersøkelser. Det synes hensiktsmessig å operasjonalisere ”grad av relasjonskontrakt” i fire uavhengige variabler: Tillit, relasjonsforpliktelse, funksjonsrettet kravspesifikasjon og samarbeid om prosjektering. Videre foreslås drift- og vedlikeholdsforpliktelser som en modererende variabel, og transaksjonskostnader og design som de to avhengige variablene. Det foreslås seks forskningsforslag som kan oppsummeres slik: Tillit, relasjonsforpliktelse, funksjonsrettet kravspesifikasjon og samarbeid om prosjektering har en negativ effekt på (dvs reduserer) transaksjonskostnadene, og en positiv effekt på byggets design. Drift- og vedlikeholdsforpliktelser forsterker disse effektene. I rapportens konklusjon (kapittel 6) danner de seks forskningsforslagene grunnlag for en modellskisse (Figur 1) som viser sammenhenger mellom variablene. Oppgavens begrensinger ligger i forfatterens selvvalgte rammer for oppgaven (teori og forskningsdesign). I tillegg må en leser være klar over hvordan resultatene fra eksplorativ og kvalitativ forskning bør behandles, og begrensingene som ligger i oppgavens validitet og reliabilitet. Oppgavens funn og begrensinger inviterer til videre forskning på temaet. Både kvalitativ og kvantitativ forskning kan videreutvikle den foreslåtte modellen, og kvantitativ forskning bør tilstrebe å teste hvorvidt forskningsforslagene og modellen gir et godt bilde av virkeligheten. Dersom modellen stemmer kan dette få betydning for hvordan OPS- prosjekter gjennomføres i fremtiden. Modellen foreslår at det offentlige i større grad bør fokusere på funksjonsbeskrivelser i anbudsgrunnlaget, og overlate mer av prosjekteringen til en samarbeidsprosess mellom privat og offentlig part etter avsluttet konkurranse. Både den offentlige og den private part bør tilstrebe å velge samarbeidsformer og nøkkelpersonell som motiverer for høytillits- relasjoner. Drift- og vedlikeholdselementet i OPS bør betraktes som et vesentlig element for å sikre en god totaløkonomi i prosjektet. Siden modellen medfører så konkrete praktiske betydninger, kan videre forskning være av avgjørende betydning for å videreutvikle og teste den foreslåtte modellen.