Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorThygesen, Elin
dc.contributor.authorTønsberg, Anne Kristin Flaatten
dc.date.accessioned2007-05-18T12:36:47Z
dc.date.issued2004
dc.identifier.isbn82-7117-540-8
dc.identifier.issn1503-5174
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/135003
dc.description.abstractTittel: Bedre kvalitet gjennom økt kompetanse? Problemstilling: Bidrar satsing på kompetanseutvikling til bedre kvalitet på helse- og omsorgstjenestene i sykehjem? Formål: Formålet er å vurdere betydningen av kompetanseutvikling i regi av Undervisningssykehjemsprosjektet i Agder, samt å gjennomføre en evaluering og drøfting av primært en videreutdanning i eldreomsorg for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Bakgrunn: Undervisningssykehjemmet i Agder ble etablert januar 2001. Den bærende ideen i Undervisningssykehjemmet er at kompetanseheving er et viktig bidrag til bedret kvalitet på helse-, omsorg-, og sosialtjenestene. Men hva er god kvalitet? Hva slags kompetanse må våre medarbeidere ha? Ved Undervisningssykehjemmet i Agder er det iverksatt både formelle videreutdanninger, fagutviklingstiltak (FoU-tiltak) samt generelle organisasjonsutviklingstiltak. Metode: Det er gjennomført en evaluering av en videreutdanning ved å bruke spørreskjemaer om egenvurdert kompetanse og spørsmål om holdninger til eldre (pre- og posttest). I tillegg er det foretatt et intervju med ledere av helse- og omsorgstjenestene i de samarbeidende kommuner i Vest- Agder. Resultater: Deltagerne i videreutdanningen gir uttrykk for at de har fått bedret sin kompetanse. Lederne opplever at personalet som har fullført videreutdanningen har fått en styrket personlig kompetanse. Deltagerne har fått større selvtillit både i forhold til egen virksomhet, men også i forhold til å formidle det de har lært til medarbeidere. På denne måten har gjennomføringen av videreutdanningen hatt en spredningseffekt i arbeidsmiljøet. Konklusjon: Evalueringen viser at kompetanseheving gjennom et tradisjonelt undervisningsopplegg har positive ringvirkninger både i forhold til den enkelte deltager samt for organisasjonen som sådan. Dersom vi skal kunne gi noen anbefalinger, har vi i en kompetansemodell presisert 3 områder for satsing: For det første må det satses på en kontinuerlig faglig oppdatering i forhold til de konkrete oppgavene helsearbeiderne til enhver tid møter. Videre må det legges til rette for en kontinuerlig refleksjon over hvordan omsorgen ytes. Til slutt må ansatte ha nødvendig kompetanse til å leve med en etisk usikkerhet knyttet til de dilemmaer som de alltid må forholde seg til i møte med pasienten. Dette skjer primært gjennom etisk refleksjon. Samtidig er det viktig å presisere at kompetanseheving består av mer enn tradisjonell undervisning. Derfor er det viktig å satse på flere tiltak enn den tradisjonelle undervisningen. Eksempler på slike tiltak kan være fagutviklingsprosjekter, temasamlinger, samtalegrupper, samt lederutvikling.nob
dc.format.extent1747514 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.language.isonob
dc.publisherHøgskolen i Agder
dc.relation.ispartofseriesSkriftserien (Høgskolen i Agder)
dc.relation.ispartofseries111
dc.subjectUndervisningssykehjem
dc.subjectKompetanse
dc.subjectKompetanseutvikling
dc.subjectVidereutdanning
dc.subjectKvalitet
dc.subjectHoldninger
dc.subjectHelse- og omsorgspersonell
dc.titleBedre kvalitet gjennom økt kompetanse? : undervisningssykehjemmet i Agdernob
dc.typeBooken
dc.subject.nsiVDP::Medisinske fag: 700::Helsefag: 800
dc.source.pagenumber60, 6, 7, [3] s.


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel